Dette er et eksternt innlegg og står for skribentens meninger.
Jeg synes norske journalister er unødvendig harde og hjerterå i sin kritikk av prinsesse Märtha og hennes forlovede, Durek Verrett. Fordømmelsen av det de står for er nærmest unison, og jeg kan ikke huske å ha sett en eneste journalist som omtaler dem med nysgjerrighet eller åpenhet overfor deres tanker.
Sist ute er Nettavisen, der Vebjørn Selbekk, Redaktør i Dagen bruker usedvanlig harde ord og kaller Durek våde kvakksalver og sjarlatan, og mener han utnytter kongehuset til å bedrive kynisk kommersialisme. Jeg får lyst til å spørre: Har det slått Selbekk at Durek faktisk tror på det han driver med og at han helt ærlig og ekte tror at han kan hjelpe folk?
Nå er jo faktisk Durek og Selbekk en form for konkurrenter på «trosmarkedet», og det er nesten så man kunne tro at Selbekk blir såpass angstbitersk fordi hans egen tro taper så mye terreng i forhold til New Age-relaterte tilbud?
I samme avis bruker Politisk redaktør Erik Stephansen kanskje enda sterkere ord når han, etter min mening fullstendig feiltolker kong Haralds svært forsiktige og diplomatiske uttalelser om sin kommende svigersønn. «Det kommer til å ordne seg», sa kongen diplomatisk, og Erik Stephansen mener dette kan utlegges som en trussel om at snart kommer kongen til å ta i bruk sterkere virkemidler. Hvor tar han det fra? Sin egen fantasi?
Dette står i sterk kontrast til den måten vår hjemlige healer og håndspålegger Snåsamannen ble omtalt på i pressen. Selv om han må sies å stå for mange av de samme ideene som prinsessen og hennes forlovede, så kan jeg ikke huske at hans tro på håndspåleggelse, fjernhealing og helbredende energier ble latterliggjort og fordømt på samme måte.
Ja, Joralf mente sågar at han kunne se inn i fremtiden, og spådde blant annet at president Trump kom til å bli myrdet i løpet av få år. Hvor var de kritiske stemmene i pressen, da? Ganske fraværende, så vidt jeg kan huske.
Les også: iNyheter #3: Helge Lurås kommenterer mannen
Nå har kanskje de to forlovede dratt sine teorier noe lenger enn Joralf, og har blandet inn engler og medaljonger, men i bunn og grunn bygger deres livssyn på mye av det samme grunnlaget som Snåsamannen: Nemlig at det finnes energier som påvirker oss mennesker, og som kan bidra til å helbrede sykdom.
Men hva er egentlig disse energiene, og finnes de faktisk? Eller er det bare forvirrede tanker hos overtroiske mennesker? Vel, nå må vel de aller fleste av oss vedgå at vi noen ganger føler oss helt kraftløse, mens vi andre ganger formelig strutter av energi og overskudd.
Er det noen som vil bestride det? Jeg tro ikke det. Altså kan vi konkludere med at de aller fleste mennesker er enige i at kroppens energi eksisterer og at den varierer. Om vi driver rovdrift på vårt overskudd over lang tid, blir våre energireserver svekket, og vi føler oss svekket, må hvile, og blir lettere syke.
Men kan vitenskapen påvise hva denne energien består av og måle hvor sterk den er? Nei, sannheten er at vi vet ytterst lite om dette, og måleinstrumenter som er finstemte nok til å måle våre energier, finnes ikke enda. Og vi vet absolutt ingenting om lovmessighetene for denne energien, hvordan den påvirker oss og om vi eventuelt kan påvirke andre med vår energi.
At noen mennesker har en usedvanlig sterk utstråling, kan vi nok oppleve, men selve energiutstrålingen kan vi ikke måle, selv om vi kan sanse at personen utstråler overskudd, glede og ja, kjærlighet. For min egen del vil jeg påstå at alle med en viss grad av intuisjon og innlevelse, kan sanse at både Durek og Märtha utstråler energi og kjærlighet.
Men kan de påvirke oss med sin energi? Ja, se det er det store tusenkroners spørsmålet. Snåsamannen bygde hele sin healervirksomhet på at han kunne overføre energi til andre, og derved styrke deres livsenergi og bidra til at sykdommer kunne helbredes. I pressen ble dette omtalt på en ganske nøytral måte, og han fikk med tiden en viss status som en klok mann.
Mens Durek og Märtha blir fordømt i harde ordelag og nærmest betraktet som farlige samfunnsfiender. Hva kan det skyldes? Man kan jo peke på et par ting som kunne «hefte» ved Märtha: Hun er kvinne og «sånne litt småhysteriske kvinner med livsfjerne ideer» står kanskje ikke så høyt i kurs i det mannsdominerte journalistmiljøet? Og så er hun jo kongelig, da. Denne såkalte udemokratiske institusjonen fortjener vel ikke annet enn å trekkes ned i søla og gjøres narr av når det er mulig? Som journalist er man da republikaner!
Jeg synes norsk presse alltid har vært fryktelig negative i sin omtale av prinsessen, ja, tidvis hjerterå, og nå har Durek blitt dratt med i dragsuget og mange vil påstå at han er enda mer ekstrem enn sin forlovede. Pressen leter med lys og lykter etter noe å angripe ham for.
Sannheten er at Märtha har hatt mot til å gå sine egne veier, og bryte med det tradisjonelle. Hun er sjarmerende, kjærlig og tør å stå for kontroversielle ideer, som riktignok har ikke så rent få tilhengere i befolkningen. I mine øyne burde pressen være glad for at Märtha er en del av vårt kongehus. Hun er en fargeklatt, en «lysbærer», et menneske som har gått inn i sin tid og slutter seg til nye ideer og nye måter å oppleve verden på. Hun fortjener absolutt ikke den fordømmelsen og latterliggjøringen hun utsettes for.
Nå må selvsagt det forlovede paret akseptere at de utsettes for kritikk når det er grunnlag for kritikk. Selv vil jeg på ingen måte stå inne for alle Dureks metoder for healing, men jeg synes vi skal huske på at en av hans foreldre har opprinnelse fra Haiti, og at han er inspirert av sitt hjemlands tradisjoner for tro på magi, bør vi kanskje kunne akseptere?
Han kaller seg sjaman, og har på farssiden opprinnelse fra et land der både sort og hvit magi og åndemaning har lange tradisjoner. Har noen tenkt på det?
Vi aksepterer ganske greit at vår egen urbefolkning, samene, har sine urfolkstradisjoner og tror på naturens ånder, healing, åndemaning og ulike magiske ritualer, uten å stadig fordømme dem i pressen. Om Märtha ville giftet seg med en samisk sjaman, ville fordømmelsen i norsk presse vært like unison og hjerterå?
Og er det virkelig så farlig at vi har et mangfold av ulike trosretninger og at folk slutter seg til troen på healing og ritualer som kan bidra til å rense folks aura og gi dem fornyet energi? Skader det noen? Må på død å liv alle mennesker utelukkende slutte seg til kald og kjølig rasjonell logikk helt uten å åpne for at det faktisk finnes ting vi ikke kan forklare – ennå?
Mennesket har til alle tider innbilt seg at de nå har nådd den fullstendige og endelige viten om verden, men så har vi måttet innse at det vi har innsikt i, faktisk er svært begrenset.
Og når en politiker mener at Dureks tro på at en medaljong kan ha helbredende virkning er direkte livsfarlig fordi folk vil la være å oppsøke legevesenet, virker det direkte spekulativt på meg.
Kirken og de troende tror at bønn kan ha helbredende virkning: Er det livsfarlig fordi folk da ikke vil gå til legen, men heller be? Noen vil kanskje påstå at troen på at bønn kan helbrede sykdom er rent kvakksalveri? Sitter ikke Vebjørn Selbekk litt i glasshus her? Bibelen er jo full av engler og mirakler, og jeg antar at han tror på bibelen?
De som tror på healing, oppsøker en healer når de føler de trenger energipåfylling, er det livsfarlig fordi de ikke vil gå til legen? Og hva med dem som tror på at Dureks medaljonger kan være ladet med energi, vil de automatisk la være å oppsøke lege?
Alt dette er rene spekulasjoner. Og for egen del kan jeg tillegge: Det at man tror på energioverføring fra en person med ekstraordinær energiutstråling, fører ikke til at man blir en idiot, som blir ute av stand til å innse når man trenger legehjelp. Det er en grov nedvurdering av folks evne til selvinnsikt. Jeg har selv vært overbevist om at energier kan overføres fra et menneske til et annet, men jeg går da likevel til legen hver gang jeg trenger det!
Les også: Lurås kommenterer: Er det egentlig noen som tar ansvar for landet vårt?
Og er virkelig Dureks tro på at en medaljong kan lades med energi, så oppsiktsvekkende som pressen vil ha det til? Jeg har nettopp kommet fra ferie i Thailand, og der er en slik tro utbredt hos buddhistene, som utgjør en meget stor del av befolkningen på 70 millioner. Vi snakker altså om en religiøs tro, der tilhengerne tror de store, religiøse vismennene gjennom historien, kunne lade medaljonger med bilde av seg selv med beskyttende og helbredende energi.
Det finnes garantert hundrevis av millioner mennesker som tror på dette.
Kan noen bevise at alle disse millionene tar feil? Jeg tror ikke det. Jeg tror selv på bønnens makt, og vil absolutt ikke se bort fra at Durek Verrett, f. eks. er i stand til å be en dyptfølt bønn om at alle som bærer hans medaljong, må motta hans energiutstråling! Vel og merke dersom Durek har en så sterk energi. Det vet jeg ikke. Og det vet heller ingen andre norske journalister eller politikere.
Jeg har selv mine innvendinger mot enkelte healeres tro på at de kan helbrede sykdom. Jeg har selv erfart at energier kan overføres fra et menneske til et annet gjennom f eks håndspåleggelse, men å love helbredelse for sykdom, er etter min mening å love for mye. Man kan kun love at personen som mottar healing vil motta en stor dose energipåfylling, men så er det kroppens eget immunforsvar som må bekjempe sykdommen.
Til slutt vil jeg oppfordre norske journalister til å omtale vår prinsesse og hennes forlovede med noe mer ydmykhet og respekt. De er ikke onde mennesker. De fortjener en åpen interesse og nysgjerrighet. Det gjør for øvrig alle mennesker. Men journalister flest tror visst de er allvitende.