Magnus Langsæter i Liberalistene har skrevet et tilsvar på min artikkel om legalisering av cannabis og hasj. Et raskt google-søk, avslører at han er en ung politikerspire på 21 år, og det overrasker ikke, for innlegget hans er preget av den vanlig kjepphøyheten og skråsikkerheten som oftest preger ungdommer med politisk overmot.
Hvor alvorlig han fortjener å bli tatt, vet jeg ikke, men fordi han fremfører omtrent hele spekteret av legaliseringstilhengernes argumenter, kan det være verdt å kommentere dem. Jeg skal ikke bruke så mye tid på Langsæters synspunkter på meg personlig, men synes kanskje følgende kraftsalve bør nevnes:
«Dette er umusikalsk og bakstreversk dogmatisme fritatt all fakta, forankret i en farlig moralisme.»
Det er nesten så jeg må trekke litt på smilebåndet av disse usaklige påstandene helt uten begrunnelse. Det føles sikkert kjekt å sette en pensjonert lærer grundig på plass! Men likevel: For det første er det vanskelig å se hva som er umusikalsk med å ikke ønske legalisering av flere rusmidler. Kan hende synes foreldre til ungdommer som er innlagt på psykiatrisk klinikk, eller som har endt opp som sprøytenarkomane, at det fremstår som umusikalsk å ønske mer rus velkommen, slik Langsæter gjør?
Les også: Krigen mot narkotika er for lengst tapt
Moralisme finnes det intet av i min artikkel, kun fakta og saklige argumenter, og når Langsæter også påstår at jeg ikke har satt meg inn i problematikken, fremstår det kun lattervekkende fra en som var pleiebarn da jeg var godt voksen lærer, og hadde et tett samarbeid med politiet i bygda vår om hvordan vi kunne forebygge rus blant ungdom.
Jeg har fulgt både fakta og meningsutvekslingen vedrørende rusproblematikk tett i hele mitt liv. Det synes jeg man er forpliktet til når man skal undervise våre unge om rus. Og som sagt, inviterte vi alltid politiet til å fortelle oss om utviklingen av rusmisbruket blant de unge i vårt nærsamfunn.
Det var ikke særlig hyggelig informasjon alltid, og til Langsæters opplysning hadde bygda vår et av de største antall overdoser i løpe av få år. Det er ikke hyggelig når bygdas ungdommer dør i ung alder!
Og alle disse døde ungdommene startet sin rushistorie med hasj og cannabis. Nå vil sikkert legaliseringstilhengerne hardnakket benekte at det er noen sammenheng mellom hasj og tyngre stoffer, men virkeligheten motbeviser slike påstander. Alle de ungdommene som døde hos oss, røkte hasj i noen få måneder eller år før de ble introdusert til stoffer som gir sterkere rus.
Ligger det ikke i ungdommens natur at de stadig vil utforske nye utfordringer og søke ny spenning? Veien er ikke så lang til ecstasy, kokain og heroin, når du først har blitt oppslukt av rusens verden.
Langsæter ser for seg en fremtidig idyllisk russituasjon, der ungdommer kan søke råd om rusmidler fra et korps av apotekansatte, leger og sykepleiere der de kan få veiledning og forslag til hva slags rusmidler de bør bruke, hvor sterke stoffer, prisveilending osv. Han ser ikke ut til å fatte noe som helst av hvor mye spenningen og ulovligheten som trekker ungdom mot rus. Det er en verden helt utenfor de voksnes kontroll, og i det ligger både en opprørstrang og et ønske om å etablere et ungdomsmiljø fylt av spenning.
For disse ofte opprørske ungdommene er det å gå på apoteket å be om råd og veiledning helt utopisk og oppkonstruert. «Hvem vil kjøpe utrygge stoffer fra farlige kriminelle på gata når et sikkert apotek er et alternativ?» spør Langsæter. Da må jeg spørre om hvordan han egentlig ser for seg at dette salget skal foregå? Skal det være aldersgrenser? Skal det tilbys ulik styrkegrad av virkestoffet, skal det momsbelegges? Skal staten tjene penger på hasj og cannabis?
La meg ta aldersgrense først. Ungdommene begynner gjerne å eksperimentere med rus i 12-13 årsalderen. Og det bygger jeg på kjennskap til ungdomsmiljøene. Skal 12-åringer få kjøpe hasj på apoteket? Det blir neppe virkeligheten. Samfunnet kommer garantert til å sette en aldersgrense på minst 18 år – den samme som for alkohol. Allerede her burde legaliseringstilhengerne forstå at det vil fortsette å finnes et gatemarked der de yngre må kjøpe sin hasj og cannabis.
De mest utsatte og sårbare vil være prisgitt gateselgerne.
Langsæter bygger på den utbredte antagelsen at legalisering vil fjerne hele grunnlaget for et svart marked, men dette er jo bare en antagelse. Det er ganske merkelig at hasjtilhengerne virkelig bygger hele sin argumentasjon på hypoteser, antagelser og fremtidspåstander. Det er svært typisk for politikere, at de ofte ikke klarer å forutse virkningene av sine vedtak. Og i utallige saker, viser det seg at de ikke klarer å overskue alle virkningene av det de vedtar. Ofte oppstår det uforutsette og uønskede virkninger, som så nye lover må bøte på.
Like sannsynlig som at gatemarkedet forsvinner, er det at de kriminelle gjengene kommer opp med nye stoffer, mer potent hasj og ikke minst, de kan operere med lavere priser enn de lovlige utsalgsstedene. Apotekene (og eventuelt andre utsalgssteder) skal jo tjene penger, de skal betale leie av lokaler, lønn til de ansatte, avgifter til staten, og både produsenter og eiere av apoteket skal ha en fortjeneste på alt de selger.
Og hvem skal egentlig levere hasjen og cannabisen til apotekene? Legemiddelfirmaene? Nå er jo ikke de akkurat kjent for å være rause med prisene – heller tvert imot. Eller skal apotekene kjøpe inn fra illegale produsenter?
Det er etter min mening utrolig naivt å innbille seg at gatemarkedet vil forsvinne. Hele det argumentet må anses som en svært usikker fremtidshypotese, som like godt kan slå helt feil.
Like usikre er påstandene om at de kriminelle miljøene vil miste inntekstgrunnlaget og vil få problemet med rekruteringen. Igjen så er dette kun usikre hypoteser, som ikke tar med i betraktning, at miljøet kan komme til å tilpasse seg den nye situasjonen ved å f eks intensivere salget til de unge, tilby stadig nyere stoffer eller finne ny kriminell virksomhet som gir like store inntekter.
Dermed vil også antagelsene om at legalisering vil frigjøre store politiressurser som kan brukes til å bekjempe annen type kriminalitet falle helt sammen. Igjen, dette er også kun en antagelse, ja, jeg vil kalle det ren ønsketenkning.
Les også: Har ytringsfriheten gode vilkår i Norge i dag?
Det aller farligste med Langsæters innlegg, er dog hans ubegrunnede påstander om at hasj og cannabis nærmest ikke er skadelig. Vi som har opplevd effekten av hasj selv, som har sett hva det gjør med våre venner, og som følger med i fagdebatten, vet at hasjrøyking har en lang rekke alvorlige virkninger. Det lar seg rett og slett ikke benekte, og Langsæter burde ta seg en samtale med psykologer og psykiatere som behandler ungdommer som har utviklet angst, psykoser eller schizofreni som en følge av eksperimentering av høypotent cannabis.
En ting som de fleste forskere synes å være enige om, er at hasjrøyking fører til nedsatte kognitive funksjoner. Hjernen fungerer rett og slett tregere, og læringsevnen blir dårligere. Dette har jeg sett svært tydelig på ungdommer som begynner å røyke hasj daglig allerede på ungdomsskolen. De blir sløve, giddeløse, late og skolearbeidet deres blir gradvis dårligere og dårligere. Jeg vet ikke om det er gjort undersøkelser blant ungdommer som faller fra på videregående, men det ville ikke undre meg mye om man finner en overhyppighet av rusproblemer blant dem.
«Vi kan og bør gå inn for en mer human ruspolitikk der menneskeverd, kunnskap og empati går først – ikke tanken om straff, forbud, nulltoleranse og stigmatisering», avslutter Langsæter sitt innlegg.
Jeg har til gode å forstå hvordan det skal gi mer menneskeverd og humanitet ved et frislepp av hasj og cannabis, slik han går inn før. Å se ungdommer påføre seg selv store problemer og ødelegge livet sitt i hasjrus, er ikke noe hyggelig syn for oss som treffer disse ungdommene daglig.
Jeg er tilhenger av fortsatt forbud, fordi jeg mener at lettere tilgang til rus for våre ungdommer, ofte helt ned til 12-13 års alderen er det siste vi trenger. Men jeg er absolutt tilhenger av at vi intensiverer det forebyggende arbeidet og bruker langt større ressurser til å hjelpe dem som har kommet tungt inn i rusmisbruket.
Politiet bør fortsatt ha muligheten til å gripe inn ved mistanke om at folk selger eller har større mengder hasj på seg, men slik jeg har oppfattet politiet, ser de ofte gjennom fingrene når folk kun har hasj til eget bruk, eller det blir snakk om en ganske mild reaksjon. Og det lokale politiet i vårt område er svært opptatt av å kunne følge opp disse ungdommene tett for å kunne forebygge at de «blir borte» i det tunge narkotikamiljøet.
Til slutt: Det klassiske argumentet fra legaliseringstilhengerne om at vi ikke har klart å utrydde hasjbruk, så derfor må vi legalisere det, er bare så dumt, at jeg fatter ikke at de fortsetter å bruke det. Skal vi legalisere all kriminalitet som vi ikke har klart å utrydde?
Og mer rus, er det aller siste samfunnet trenger.