Norske regjeringer har i årevis hatt et mål om gi én prosent av BNI (brutto nasjonalinntekt) i bistand. 1 2021 var det 44,9 milliarder. Nå som norske inntekter øker kraftig, vil regjeringen i statsbudsjettet ikke øke bistanden tilsvarende, etter det Vårt Land erfarer.

Hvis bistandsbudsjettet skulle fulgt økningen i BNI ville budsjettet trolig vokst med opp mot ti milliarder kroner, viser et anslag gjort av Vårt Land.

Folk som jobber med å fordele bistand i UD opplever allerede at det er umulig å bruke pengene fornuftig, men det bekymrer ikke KrF og MDG. De vil øke budsjettet med fulle ti milliarder og langer nå ut mot regjeringen.

– Usolidarisk og skuffende, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Han mener ringvirkningene av at Norge «ikke gir av sin overflod kan bli brutale».

– Uverdig og urettferdig, sier Lan Marie Berg (MDG) og fortsetter:

– Europa står i en svært utfordrende situasjon, men verdens fattigste land rammes enda hardere enn oss. Ikke bare av klimakrisen, men også av de økte energi- og matvareprisene.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har sagt at det er nødvendig å stramme inn. Og da kan ikke ytterligere 10 milliarder lekke fra statsbudsjettet. Det har Ropstad liten respekt for.

– Det er totalt uforståelig i en tid der ni av ti land opplever en tilbakegang i egen utvikling for andre år på rad og et menneske dør hvert fjerde sekund på grunn av sult, skriver Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land.

Lan Marie Berg er enig.

På Dagbladets siste måling fikk KrF bare 2,7 prosents oppslutning, mens MDG landet på 3,4 prosent.

Yara-sjef bekymret: Norge kan bli oppfattet som en krigsprofitør