Regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt for kommunene å tillate vindkraft på land.
Det får kommuner som tidligere har sagt nei til vindkraft på land, til å se på saken på nytt, skriver TV 2.
– Norge har behov for mer energi de neste årene. Den må på kort sikt komme fra vannkraft og vind på land. Om kommunene får mer igjen for å tillate vindkraftverk, vil det bli helt andre diskusjoner enn det vi har hatt til nå, sier ordfører Even Tronstad Sagebakken (Ap) i Lindesnes.
Regjeringen har foreslått nye skatteregler der kommunene skal få en grunnrenteskatt på vindkraft.
I tillegg jobber regjeringens energikommisjon med forslag som skal gjøre det mer attraktivt for kommunene å si ja til vindkraft.
I april 2019 stoppet regjeringen Solberg all konsesjonsbehandling av vindkraft i Norge, etter harde konflikter omkring flere av de pågående vindprosjektene.
Flere av de berørte kommunene følte seg den gang overkjørt av regjeringen.
Les også: Vil kjempe for en mer verdig pensjon: – De gruer seg til jul
Men blant folk er stemningen en annen. Motstanden mot vindkraft i norsk natur er stor.
Signhild Dyrkolbotn er eier av en leirskole og gjestehus som har vært drevet i Alver kommune av familien i hundre år.
Vindkraftverket «Hordavind» skulle bygges her og bli Europas største. Med sine 235 turbiner ville parken ha ruvet fire ganger høyere enn rådhuset i Bergen.
Nå kan det fortsatt være en mulighet for at det vil skje.
Dyrkolbotn er rasende.
– Det er utelukkende mektige byggherrer og multinasjonale selskaper som tjener på disse kraftverkene. Det at regjeringen nå forsøker å bestikke kommunene til å takke ja til vindkraft, ja det er jo rein prostitusjon, sier hun.
Det er snakk om et urørt fjellområde og saken vekker sterke reaksjoner blant innbyggerne.
Men slunkne kommunekasser landet rundt kan få politikere til å vedta utbygging av dette og andre tilsvarende områder i Norge.