Et debattinnlegg i Avisa Oslo fra Yasmin El Mousaoui, har satt fyr på Facebook. Hun anklager rikfolk på Aker Brygge for rasisme.
Hun jobbet tidligere på Grønland, skriver hun og det kunne være plagsom nok med «tanter og onkler på Gunerius med sitt temperament og karakterer.»
Yasmin bærer hijab.
Nå skulle hun hjelpe «Petter i Rolex-klokke og kashmirgenser» med å finne gave til kona i en ny jobb i klesbutikk på Aker brygge.
– Første dag på jobb ble jeg og to andre nyansatte vist rundt. Jeg skjønte med en gang at jeg var den eneste som så annerledes ut. Muslimsk kvinne i hijab med nordafrikanske trekk, skriver hun.
– Etter tre uker begynte jeg å bli bedre kjent med kundegruppen på Aker Brygge. Jobben var ikke ukjent for meg – jeg hadde vært i samme bransje i 4 år – men overgangen var stor. Jeg hadde aldri vært så nær en norsk, rik sosial klasse.
– Av eller annen grunn var det lettere å ta hånd om en sur Ahmed på Gunerius enn en arrogant Petter på Aker Brygge, fortsetter hun.
Hun følte seg utenfor og det ble forsterket dag for dag.
– Overtenkingen hang også sammen med at kunder ikke kunne se forbi hijaben min, skriver og og gir mer detaljer:
– I seks måneder tålte jeg rare blikk, og kunder som mente at det ikke kunne stemme at jeg jobbet i denne butikken. Kunder unngikk min hjelp og jeg fikk kommentarer som: «Ja, du hadde visst noe på hodet likevel», eller: «Du synes sikkert at denne kjolen viser litt for mye hud.» Jeg overhørte også: «Du kan vel ikke spørre henne om hva hun synes, når hun er dekket fra hue til tå.»
Hun beskriver folk som «brutale» og det var «grusomt å stå i det alene».
– Ingen reagerte eller grep inn. Det svekket tilliten min til folk. Av og til ventet jeg på å bli blikket eller avvist, og det er helt latterlig å tenke på. Er Aker Brygge slik? Langs bryggen og på promenaden er befolkningen multikulturell – et par meter inne på kjøpesenteret er sammensetningen av folk helt annerledes.
– Hverdagsrasisme
– Ingen andre enn deg hører eller skjønner at det du opplever er hverdagsrasisme. Jeg tok i mot litt hver dag og gruet meg hver gang jeg satt på banen på vei til jobb. Etter seks måneder leverte jeg oppsigelsen. Nok var nok. Jeg var heldig og fikk tilbud om å flytte til en annen butikk.
Innlegget har satt fyr på Facebook hos Avisa Oslo.
Mange skriver at de er triste på hennes vegne. Men det er også de som påpeker at bruken av hijab ikke er uproblematisk og at det er naturlig at det vekker oppmerksomhet og skepsis.
– I Iran kjemper kvinnene for å slippe å gå med hijab. Må stå til rette for moralpolitiet. Så reagerer hun på at noen mener det er forkastelig andre veien. Jaja, skriver en.
– En norsk gutt ble forsøkt ranet, for noen dager siden, av ca. 10-15 utenlandske…det er et mye større problem, skriver en annen.