Høyre og FrP åpner for å sende asylsøkere til Afrika etter dansk og britisk modell

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 30. oktober 2022 | 13:39

Men flertallet avviser forslaget.

I mai fremmet Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen og Himanshu Gulati FrP er såkalt representantforslag om opprettelse av asylmottak i utlandet etter dansk eller britisk modell. Nå har innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen i Stortinget kommet.

Følgende forslag ble fremmet:

1. Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om opprettelse av asylmottak i utlandet, tilsvarende det danske lovforslaget L 226 (2021–2022), vedtatt i Folketinget 3. juni 2021, eller den nylig foreslåtte britiske modellen.

2. Stortinget ber regjeringen inngå et samarbeid med Danmark og/eller Storbritannia med sikte på å få på plass en felles løsning for asylmottak i utlandet.

Den 24. mai ga justisminister Emilie Enger Mehl regjeringens syn på saken. De var avvisende.

«Verken den britiske eller danske ordningen gir en enkel løsning på den store utfordringen som er at mange migranter grovt utnyttes av menneskesmuglere. Den danske løsningen legger opp til at noen oppgaver fortsatt må gjøres i Danmark i forbindelse med asylprosessen, blant annet individuell vurdering før ev. beslutning om overføring, innføring av en kontrollmekanisme som sikrer at menneskerettighetene overholdes og etablering av en monitoreringsordning som påser at avtalelandet etterkommer avtaleforpliktelsene. Det illustrerer kompleksiteten i en eventuell ordning med overføring av asylsøkere til andre land,» skrev justisministeren i sin kommentar til Stortinget.

I innstillingen fra flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen offentliggjort 27. oktober heter det at man støtter ikke forslaget om å opprette asylmottak i tredjeland i Afrika etter dansk eller britisk modell.

«Flertallet mener det er viktig å være åpne for nye løsninger på migrasjonsutfordringene, inkludert løsninger som innebærer samarbeid med viktige transittland utenfor Europa. Dette bør imidlertid først og fremst løses gjennom bredt, internasjonalt samarbeid og innenfor rammen av våre menneskerettslige forpliktelser. Flertallet viser videre til at Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet.»

Mindretallet i komiteen er oppdelt i Høyre og Fremskrittspartiet.

Les også: Hatytringer også mellom de med innvandrerbakgrunn: Kalte politimann «jævla pakkis» (+)

Høyre: Vil ha utredning

Komiteens medlemmer fra Høyre skriver på sin siden at de støtter Norges rolle i å støtte mennesker på flukt men at «dagens asylsystem samtidig har en rekke problematiske sider.»

Høyres medlemmer «merker seg at Danmark og Storbritannia har kommet langt med et arbeid som kan lempe på noen av disse utfordringene. Asylmottak i tredjeland kan bidra til at færre må legge ut på en lang og farefull ferd, og at flere av de som trenger det, får beskyttelse.»

Høyre bekrefter at Norge har et ansvar for å sikre beskyttelse til mennesker som trenger det, men at «dette ikke nødvendigvis innebærer en plikt til å gi beskyttelse i Norge.»

Høyre er derfor «positive til en ordning hvor mennesker med et reelt beskyttelsesbehov får opphold i tredjeland, og videre positive til et system hvor Norge gir beskyttelse gjennom å betale for omplassering til trygge tredjeland.»

Men snarere enn å støtte en slik ordning med et raskt vedtak i Stortinget vil Høyre at det «utredes hvordan det kan sikres at flyktningenes rettigheter er oppfylt i tredjeland, hvor mye det kan koste Norge i form av bistandsmidler, og rammen av våre folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser.» Dette i erkjennelse av at det er noen «praktiske utfordringer med å gjennomføre en ordning med asylmottak i utlandet».

Høyres forslag er som følger:

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et system hvor Norge gir beskyttelse til sårbare personer med beskyttelsesbehov ved å betale for omplassering til trygge tredjeland.»

FrP ønsker rask implementering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener på sin side at «dagens praktisering av asylinstituttet ikke er bærekraftig». De deler derfor det danske Folketingets vurdering av at situasjonen er «uholdbar».

«Det er påkrevd med dyptgående strukturelle endringer, både av hensyn til migrantene som legger ut på livsfarlige krysninger av Middelhavet for å nå Europa, og av hensyn til å sikre en ordning som over tid er bærekraftig for Norge som mottakerland for migranter.»

FrP mener «de danske og britiske løsningsforslagene vil være en god løsning også for Norge.» FrP mener derfor det er «naturlig å søke et samarbeid med Danmark og Storbritannia på dette området, da dette er land Norge allerede har utstrakt samarbeid med på flere områder.»

FrP fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om opprettelse av asylmottak i utlandet, tilsvarende det danske lovforslaget L 226 (2021–2022), vedtatt i Folketinget 3. juni 2021, eller den nylig foreslåtte britiske modellen.»

«Stortinget ber regjeringen inngå et samarbeid med Danmark og/eller Storbritannia med sikte på å få på plass en felles løsning for asylmottak i utlandet.»

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768

Hatytringer også mellom de med innvandrerbakgrunn: Kalte politimann «jævla pakkis» (+)

mest lest