De kommer fra alle kanter. Folk hopper også fra Høyre til Rødt. Det kommer fram i en analyse fra BTF Innsikt.

– Jeg er veldig glad for at vi nå favner bredere. Det var komisk i lengden at et sosialistisk parti som Rødt først og fremst skulle være et parti for folk med langtidsutdanning og høy lønn, sier partileder Bjørnar Moxnes til VG.

Han mener oppslutningen om Rødt skyldes at flere i Norge opplever økonomisk utrygghet.

VG presentere noen av hovedfunnene fra undersøkelsen:

Rødts vekst skyldes i hovedsak at det ikke lenger bare er et eliteparti for velgere med akademisk utdannelse i flere generasjoner og sikker jobb i offentlig sektor med god lønn:

– De har gått fra å være et eliteparti til nå å favne vanlige folk, med slitsomme jobber; lavtlønte i offentlig sektor, varehandel/butikk, uføre og andre som har det krevende. De har også styrket seg i industriarbeider-segmentet og da særlig blant de ufaglærte,» sier Dag Inge Fjeld i analyseselskapet BTF Innsikt.

– Rødts endrede velgermasse gjør at de nå i mye sterkere grad treffer vanlige folk og dem som sliter, enn SV og Miljøpartiet de grønne (MDG), som i mye større grad har en elitistiske profil, ved at de er overrepresentert blant velgere fra høytlønte profesjonsyrker, fortsetter han.

Fjelds analyser er at Rødt sannsynligvis blir oppfattet som et proletært arbeiderparti, uten den ovenfra-og-ned holdningen som kommer med SV og MDG.

– SV og MDGs velgere er høyt utdannet. Det er en betydelig kvinneovervekt hos SV. Det kan være at disse faktorene er med på å fremmedgjøre den type arbeiderklassevelgere som Rødt gjør det sterkt hos.

SV beskrives som et «typisk parti for kvinner». I motsatt ende av skalaen finner man Frp. Der er to av tre velgere menn.

Fra Høyre til Rødt

VG har også snakket med en «migrant» fra Høyre til Rødt. Det er Roy Ole Axelsen (60).

Han har vært medlem av Høyre i Sarpsborg i 20 år, og vært aktiv. Han har blant annet sittet i styret i Sarpsborg Høyre og vært valgkampleder.

Nå mener han at Høyre bidrar til å øke forskjellene i samfunnet. Axelsen hoppet av og ved stortingsvalget i 2021 og stemte på Rødt.

– Jeg har gått en lang vei – fra Høyre til Rødt. Nå har jeg det godt med meg selv, sier han.

Det lange spranget skyldtes at han syntes det var for liten forskjell på Høyre og Ap.

– Jeg begynte å kikke på Rødt og opplevde at de står for gode fellesskapsløsninger og at de kjemper en kamp for de som sliter, som ingen andre partier gjør. Jeg har siden meldt meg inn i partiet, sier Axelsen, som for tiden er 80 prosent ufør.

Fra undersøkelsen BTF innsikt har gjort basert på en lang rekke intervjuer har Rødt «beveget seg nedover i dette kulturhierarkiet», siden 2010. Det betyr at Rødt favner flere som jobber fysisk i yrker som ikke er så godt betalt. Samtidig er Rødt overrepresentert blant uførepensjonister, arbeidsledige eller de som er midlertidig ute av arbeid.

– Rødt har en oppslutning «nederst» som ikke MDG eller SV har», heter det i undersøkelsen

SV og MDG har også dårligere appell blant velgere som er lavt lønnede ofte offentlig sektor enn Høyre og Frp.

Axelsen er ikke den eneste som har gjort reisen til Rødt. Det er partilederen fornøyd med.

– Han er et strålende eksempel på en av velgerne som har funnet Rødt; lavtlønt i offentlig sektor og etter hvert ufør, sier Bjørnar Moxnes.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 eller bank 1506.80.92768

Carl I. Hagen mener Stortinget bare «later som om det er folket som bestemmer»