Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvem tar ansvaret før det er for sent? For noen haster det veldig. Hva gjør du hvis du lider av en kraftig allergi?
Du unngår det som gir deg allergi, f.eks. nøtter, vil noen si. Tar medisiner, f.eks. mot pollenallergi vil andre si. Men hva gjør du dersom du ikke kan unngå det som forårsaker din allergi, og det ikke finnes medisiner som virker?
«Allergi er en overfølsomhetsreaksjon som følge av at kroppens immunsystem reagerer på en unormal måte mot stoff fra det ytre miljøet», ifølge Store medisinske leksikon.
Overfølsomhet mot noe fra det ytre miljøet kan oppstå når som helst gjennom livet, og skjer gjerne etter at kroppen akutt eller over tid har vært utsatt for noe som gir en overbelastning for den enkeltes immunsystem og derved skaper ulike betennelsesreaksjoner. Dette kan gi symptomer som utslett, luftveisubehag, hodepine etc., og i det hele tatt føre til forstyrrelser i en rekke av kroppens organer og funksjoner.
Høres det uvirkelig ut at en del mennesker i Norge har måttet flytte fra sine hjem for å unnslippe det de er allergiske mot? Visste du at det finnes geografisk avgrensede områder i flere land utenfor Norge av hensyn til mennesker med denne type allergi, der de bor for å unngå en rekke symptomer og store smerter?
Lene er en av våre landskvinner som med sin familie har måtte flykte fra sitt hjem flere ganger. Hva flykter hun fra? Jo fra det vi alle har gjort oss helt avhengige av i våre hverdager, og som gjør livet enklere og samfunnet mer tilgjengelig for svært mange. Nemlig alle de signalene som sendes til og fra våre mobiltelefoner mange ganger i minuttet, og fra de mange mobilantennene omkring i landet som gjør at mobilene fungerer, og fra wifi-systemene i hus, skoler og på arbeidsplasser, og fra de automatiske strømmålerne som gjør at vi slipper å lese av strømmen manuelt, og mye annet.
Lene flykter for å unngå alt som de fleste vil ha mest mulig av, fordi denne teknologien har en konsekvens som enkelt sagt kalles stråling (mer korrekt: «ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling»).
Alle forstår at vi ikke kan gå baklengs inn i fremtiden, og at teknologi har åpnet for unike muligheter på mange plan. De siste par tiårs utvikling innen datateknologi og digitalisering på alle områder i samfunnet gir store gevinster og praktiske fordeler til glede for både forsvars- og all annen industri og næringsvirksomhet, samt mennesker i alle aldre.
Men hva med de menneskene som i økende grad i løpet av de siste tiårene har utviklet overfølsomhet mot den strålingen som nå regulerer det meste som foregår? Hvordan kan vi ta vare på disse? Norsk Lov sier at alle skal ha tilgjengelighet i samfunnet.
Nå som enda en ny og sterkt økende mengde stråling er i ferd med å etableres over hele landet, nemlig via 5G-teknologi, er det på høy tid å etablere enkelte soner også i Norge dit mennesker som allerede har levd mer eller mindre i landflyktighet kan bo med sine familier, i hus med omkringliggende turterreng som ikke bestråles fra nærliggende mobilmaster eller naboers digitale installasjoner.
Lene Hannisdahl Hauger en av de som nå er desperate. Hun ble nylig intervjuet i Helsemagasinet:
– Jeg har hjertet i halsen fordi det er et tidsspørsmål før 5G-nettet er overalt, sier hun.
Lene unngår steder hvor hun vet det er stråling. Men det hjelper ikke alltid.
– Nylig falt jeg sammen av smerter etter en tur som jeg hadde gått mange ganger før. 5G var nettopp blitt skrudd på, viste det seg. Det brenner, aller viktigst nå er å få soner uten 5G, slik andre land har. Vi eloverfølsomme har bare ett krav: det må finnes steder uten stråling. Jeg synes det er rart at alle godtar at jeg er i fengsel.
Lene er utdannet psykolog og gestaltterapeut.
– Jeg har ti års universitetsutdanning. Tror folk at jeg sitter her for moro skyld? Jeg er en varsler, hva med å lytte til en som er så følsom som meg?
Det sier Lene.
Jeg er selv bygningsingeniør, og som leder av et byggeprosjekt for ca. 15 år siden ble jeg utsatt for kraftig stråling som gjorde meg overfølsom. Det tvang meg til å sette meg grundig inn i denne problematikken, inklusiv internasjonal forskning på området, for å forstå hvordan jeg skulle leve best mulig videre. Jeg tar en rekke hensyn i hverdagen for å unngå symptomer (hodepine, muskelsmerter, øyeplager, hjerterytmeforstyrrelser etc.). Vi har ikke wifi eller andre strålende innretninger i boligen, og jeg forsøker til enhver tid å holde strålingen der jeg oppholder meg lavest mulig for å unngå å bli mer overfølsom.
Jeg skal ikke gå inn på hva myndighetene sier om mulige helseplager fra stråling som ligger langt under dagens tillatte grenseverdier, men vi kjenner alle eksempler i historien der det har tatt utallige tiår fra et nytt produkt eller ny teknologi blir tilgjengelig, til stemmene fra kritiske, industriuavhengige forskere har overbevist myndighetene om å innføre atskillige restriksjoner og lovendringer. Når slikt skjer kan lovendringene ha kommet for sent for en del.
Kan dette ha relevans også her? Om myndighetene etter hvert vil endre grenseverdier og anbefalinger om stråling er det bare fremtiden som kan vise, – digitaliseringen slik vi kjenner omfanget i dag er svært ung i historisk sammenheng.
I Sverige regnes eloverfølsomhet som funksjonsnedsettelse.
I halvparten av alle land i verden er grenseverdien for tillatt stråling dramatisk lavere enn i Norge. Ingen land i verden har høyere tillatte stråleverdier enn Norge.
Føre-var prinsippet i forhold til ny teknologi, slik det kommer frem av vårt lovverk bør være tilstrekkelig til at vi må ta på alvor de personer som ikke lenger kan bevege seg fritt i Norge uten betydelige helseplager.
Jeg oppfordrer våre øverste myndigheter til, i samarbeid med telekom- og annen industri å snarest ta grep. Start gjerne med å se på hvordan visse soner kan skjermes for 5G-antenner, – det haster i den lille landsbygda utenfor Åsgårdstrand dit Lene med familie flyttet for ca. 10 år siden fordi hun skulle unnslippe helseplagene, men igjen kan bli tvunget til å flytte fra. Hvis ikke denne bygda allerede har savnet selvgående busser, kan innbyggerne sannsynligvis klare seg utmerket videre med all teknologien de allerede har.