Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Kan det være slike tanker som nå melder seg hos barna til de gamle foreldre som de stolt kjørte til et aldershjem for å få en verdig behandling på deres siste leveår?
Men etter de siste avsløringene i NRK serien «Omsorg bak lukkede dører» så må nok etterkommerne tenke nye tanker om hva som er bra med norsk eldreomsorg, og dette er sannsynlig bare toppen av isfjellet, til det er det alt for mye bakgrunnsstoff som kan pynte på dette. Og at det finnes mange tusen eksempler med til dels grove overtramp er dokumentert i mange beskrivelser av litteratur.
Grammofonplate
Da eldreomsorgen nok en gang kom opp i debatten i NRK sist uke så var det som om å høre en gammel grammofonplate med hakk i. Ja, det var som om ingen, hadde fått med seg at denne debatten har pågått siden 1985.
For meg ble det en latterlig forestilling med utrop om nei og nei hvordan er det mulig i rike Norge at noe sånt kan skje her til lands, i hjerte av godhet og faderlighet, hvem skulle få skylden for galskapen mon tro, og som vanlig prøvde de å tåkelegge virkeligheten med på si «det er mye bra i eldreomsorgen også». I min verden er det en selvfølge og ikke noe å snakke om, det er en selvfølgelighet.
Når man flytter virkeligheten til dette stadiet så får vi en eldreomsorg som ligger midt imellom, det skrangler og går.
Gro var den første
Allerede i valgkampen i 1985 uttalte Gro i media at nå skulle det virkelig svinge i norsk eldrepolitikk, kanskje var hun inspirert av vinnerlåten i melodi grand prix «La det svinge, la det rocken roll». Og det er faktisk noen likhetstrekk med MGP og norsk eldreomsorg. MGP kommer hvert år. Eldreomsorgen annen hvert år, man blir liksom aldri ferdig med dette konseptet.
Men Gro lovet enerom og dobbeltrom til alle som trengte dette, nå skulle det bli en storsatsning på eldreomsorg. Her ble det lovet gull og grønne skoger, men akk hvor lenge var Adam i paradis, jo helt til valgkampen var over da gikk døren i vranglås, riktignok ble det satt spade i jorden men å kalle det for storsatsning er en bløff.
Intensjonen var startet, men lite viste Gro Harlem Brundtland den gang hvilken mølje hun hadde satt i gang.
Grete Knutsen ble den neste
Hun er den eneste helseminister som har tallfestet og konkret gitt tidsangivelser på dette prosjektet da hun i 1993 lovet enerom og dobbeltrom til alle innen 5 år, altså skulle dette stå ferdig innen 1998, men målet viste seg å være uoppnåelig også for denne helseministeren slik det har gått for de 14 siste helseministre 37 år senere. Skam er et ord som blir for lite i en slik sammenheng, men de vinner valg på slike saker, det betyr jo en hel del for stortingsfolket og det er det viktigste.
Jens Stoltenberg ville ikke være dårligere
Det som ofte plager politikere er å ha to tanker i hodet samtidig. Det er ingen sak å bygge nok boliger det fikk vi svar på i 2015/16 da det strømmet inn 35 tusen innvandrere til landet i løpet av veldig kort tid.
Men å ha nok varme hender til å utføre valgflesket, da skorter det oppe i hodene på politikerne. Om man bygger nok boliger, men ikke har sykepleiere nok, ja så får man ikke gjennomført lovnaden politikerne ga til folket så enkelt er det, men nå har jo politikerne ikke stort å vise til av slik fagkunnskap heller.
Jens Stoltenberg har nok vert den ivrigste med å overbevise det norske folk at han mente dette alvorlig. Som da han satt på sengekanten til en gammel døende man, ja til og med holdt han den gamle mannen i hånden for å vise for all verden at Jens var den gode samaritan. Den eneste som minnes denne hendelsen som noe uforglemmelig var den døende mannen han holdt i hånden.
Jens Stoltenberg var så overivrig at han lovet «ingen skattelette før det skinner av eldreomsorg» Alle husker 10,000 varme hender.
Ingen ting av de to lovnadene greide Jens å holde. 10 år senere ble skattelette spørsmålet avslørt, han hadde gitt like mye skattelette som Bondevik regjeringen hadde gjort tidligere, og nok varme hender finnes fortsatt ikke, er ikke i nærheten en gang.
Jonas Gahr Støre
Han skiller seg ut i den forstand at han ikke visste at det var store mangler i helsesektoren da dette spørsmålet kom opp på en valgturne rundt på offentlig sykehus i 2013, stedet var på A-hus i Oslo da en NRK journalist spurte Jonas om dette spørsmålet. Men Jonas fremstår ofte som frekk og munnrapp uten å vite konsekvensene av det han svarer. Svaret var som følger: «Ja da har vi vel gjort en for dårlig jobb da»,
En svært nedlatende holdning til sitt eget partis store satsning, men verst er det overfor de eldre som han viser lite forståelse for med et slikt svar. «En salgs god dag og morn’a økseskaft», Litt av en helseminister vi hadde i 2013, han ble uttalt som vår utmerkede helseminister av en sovende media.
Høyre og FRP hva gjorde de?
Frp har jo alltid snakket varmt om de eldre og folket begynte å tro på mirakler i 2013 da partiet fikk gjennomslag for en ny ministerpost. «Ministre for eldre og folkehelse», det svinger av dette når Åse Michaelsen, Sylvi Listhaug og Terje Søviknes styrte denne ministerposten.
Det eneste som skjedde ble at det ble økning av byråkrater istedenfor flere varme hender i helsesektoren.
Riktignok fikk Solberg regjeringen ned de største køene, og Frp fikk gjennomslag for å teste ut noen kommuner med statlig finansiert eldreomsorg som slo positivt ut, men skulle hele landet ta i bruk dette verktøyet, så var det selvsagt ikke nok varme hender der heller.
Eksempel på skammens historie
Et skrekkens eksempel er når lokalpolitikere går til ekstreme handlinger slik Horten Kommune gjorde i 2005 mot den fantastiske hjemmehjelperen Anette Skagen med å gi henne sparken for alt for god hjelp til de eldre.
Begrunnelse, «du bruker for lang tid på pasientene dine», « Du tar deg friheter», «Du er illojal mot systemet og Horten Kommune».
Det er så ille at, man ikke tror det før man hører det. Anette Skagen gjorde det en hjemmehjelper skal gjøre, vaske håret og føne håret til en 82 år gammel hjelpeløs dame. Disse påstandene av Anette Skagen kom fra de virkelige illojale hjelperne nemlig pampene i Horten Kommune. Så der er langt mellom liv og lære i diverse politiske miljøer.
Men saken fikk ubehagelig konsekvenser for kommunen, og når det slår inn så skifter dyret hamn og begynner å utbedre skaden de selv satte seg i, med å tilby Anette Skagen en ordning slik at de fikk reddet sitt eget skinn.
–Slik skal vi ikke ha det
Det er setningen som bruke flest ganger når de blir tatt med buksa nede, og det er jo takken for de av dere som stemte frem Helsereformen i år 2001, og som ble starten på en massiv sparing på helseoppgaver. Hvordan nordmenn kan stemme på politiske partier som har sparing av helserelaterte oppgaver, som er en stor oppgave for samfunnet, er for meg helt ubegripelig.
På 37 år har vi hatt 14 helseministre, 3 ministre for eldre og folkehelse, og enda står vi med begge føttene i gjørme, med å si «Må ha riktig kompetanse».
Om våre politikere hadde lyttet til SSB så hadde ikke dette problemet eksistert i dag. SSB legger frem kalkyler 10/20 år frem i tid om hva vi trenger av fagfolk på alle områder.
Ingvild Kjerkol
Hun er vel ved siden av Jonas når det gjelder frekkhet og ansvarsfraskrivelse. Hver og en må begynne å planlegge for sin egen alderdom er hennes forståelse av hva Arbeiderpartiet skapte av problemer med Helsereformen i 2001. Ja det er slik norske politikere holder på me , nemlig å lure folket sitt trill rundt når deres eksperiment ikke holdt vann, da legger man ansvaret nok en gang på folket. Har du hørt om, «trollet som sprakk».
Nå har SSB nok en gang kommet med kalkyler til stortinget om at det trengs 90,000 helsearbeidere innen 2030.
Jeg synes synd på helsearbeiderne som skal leve i dette virkelige store problemet de står ovenfor i uoverskuelig fremtid, når vi tar utgangspunkt på de siste 37 ås utvikling. Nå brukes det forskjellige tall på dette bare for å skape en stor forvirring rundt helsearbeid det ligger latent og lagret i enhver politisk hjerne.
Vi snakkes i 2030 igjen om det samme temaet. Under paraplyen «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».