Allerede i 2002 beslutten den tyske regjeringen at Tyskland skulle kvitte seg med alle sine kjernekraftverk. Beslutningen ble fremskyndet etter Fukushima-ulykken i 2011. Ti år ble satt som frist. Og kull skulle avvikles innen 2030.
Tyskland stengte ned tre av sine da seks gjenværende kjernekraftverk i desember 2021. Før den tid sto kjernekraft for 13 prosent av strømforsyningen i Tyskland.
Nedstengningen har blitt karakterisert som «galskap».
I 2022 skulle det være slutt også med de tre siste kjernekraftverkene, men de ble forlenget med tre måneder i frykt for kraftkrise etter at Russland strupet gassforsyningen til Europa.
Men 15. april – på lørdag – er det helt slutt. 2023 blir året da Tyskland forlater atomalderene. Det til tross for at opposisjonspolitikere i Tyskland har anmodet om en ytterligere forlengelse eller i det minste å holde reaktorene i «reserve». Kansler Olaf Scholz avviser kravet.
– Utfasingen av kjernekraft skjer 15. april. Punktum, sier hans talsperson Christiane Hoffmann ifølge Euronews.
Miljøverndepartementet i landet sier det ville være ulovlig å fortsetter reaktorene siden det ikke har vært gjort hovedvedlikehold siden 2009 – og slike skal gjøres hvert 10nde år.
Hva nå?
Det er uklart hva Tyskland egentlig tenker om alternativene. For vind og sol har vist seg upålitelig og ikke i stand til å kompensere for bortfallet av stabil kjernekraft. Til tross for målet om å kutte all kullkraft innen 2030 økte Tysklands kullkraftproduksjon med 8 prosent i 2022 fordi man ikke hadde nok gass. Kulkraft står nå får 30 prosent av elektrisitetsproduksjonen i landet.
For å møte behovet fremover har Scholz sagt at de må bygge «fire til fem vindturbiner om dagen» de neste årene. I 2022 klarte de 551 i løpet av hele året.
Tysklands eksperimentelle energipolitikke forplanter seg også til resten av Europa, inkludert til Norge. For Tysklands behov, blant annet for «grønn hydrogen», skal produseres blant annet i Norge. Og prisenen på LNG (flytende gass) har steget verden over ettersom flere forsyninger har blitt sopet opp av de nye anleggene i Tyskland.
Det har kommet så langt at selv etablerte medier i Norge har begynt å kreve at regjeringen begynner å stille sine tyske motparter kritiske spørsmål.
«Så hvem er det vi skal bygge ut massive sol- og vindkraftanlegg i Norge for å produsere grønn hydrogen til? Tyskland, som nå velger å stenge ned en stabil energikilde med lave CO₂-utslipp?» skrev nylig Stavanger Aftenblads kommentator Hilde Øvrebekk før hun fortsatte.
«Men nå stenger altså Tysklands myndigheter ned sine siste kjernekraftverk. Det er lite den norske regjeringen kan gjøre med akkurat det. Men den burde stille flere kritiske spørsmål til hva det egentlig er Tyskland driver med, om det er dem det er best å samarbeide med og om dette er det vi skal bruke kraften vår til.»
Det tyske Energiwende turer frem. Mange lurer på hvor det skal ende.