Torsdag ble regjeringspartiene enige med Venstre og Pasientfokus om grunnrenteskatt på havbruk.

Satsen endte på 25 prosent i deres siste forslag.

Den effektive skattesatsen er redusert med 10 prosent fra et tidligere forslage på 35 prosent.

Finanskomiteen avga sin innstilling til forslaget om grunnrenteskatt på lakseoppdrett tidligere denne uken.

Det har vært harde forhandlinger i Stortinget. Regjeringspartiene har til og med høstet hard kritikk fra egne politikere og lokallag i forbindelse med denne skatten. Regjeringen har ønsket å få til et bredt forlik for å sikre forutsigbarhet, slik at skatten blir stående også etter et eventuelt valgnederlag.

Skattenivået som opprinnelig ble foreslått var på 40 prosent, i tillegg til selskapsskatten på 22 prosent.

Med utgangspunkt i dagens laksepris og kronekurs, ville næringen med regjeringens forslag måtte bidra med 8 milliarder kroner til felleskassa i 2023. Venstres gjennomslag skrur dette tallet ned til 5,7 milliarder.

Leder Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er ikke fornøyd med skatteforslaget.

– Vi har hele veien pekt på at det er store svakheter i denne skattemodellen. Den er byråkratisk, krevende for bedriftene å administrere, og det er en skatt som innføres med tilbakevirkende kraft. Derfor er vi skuffet over at Venstre og Pasientfokus har sluttet seg til modellen, sier Ystmark til VG.

Arbeiderpartiets og Senterpartiets lokalpolitikere har fryktet for arbeidsplasser langs kysten.

Fremskrittspartiet har også rettet hard kritikk mot skatteforslaget:

Flere lakseaksjer har gått betydelig opp etter nyheten ble kjent:

• Salmar gikk opp 11 prosent.
• Lerøy Seafood Group gikk opp 10 prosent.
• Grieg Seafood gikk opp 10 prosent. 
• Austevoll Seafood gikk opp 10 prosent. 
• Mowi gikk opp over 7 prosent. 
• Atlantic Sapphire gikk opp 6 prosent.