Det er tungt i begynnelsen. Men det kan man faktisk nyte.

Å oppnå noe som ikke kommer av seg selv, gir en mestringsfølelse. Og det medfører økt sirkulasjon av nevrotransmitteren dopamin. Derfor er slitsomme ting du egentlig ikke har lyst til, noe som paradoksalt nok gir deg glede mens og etter at du oppnår det.

Slik er det også med de aller første treningsturene. Kroppen stritter imot. Hjerne din ber deg stoppe, roe ned på farten, komme deg hjem i sofaen. I tillegg er musklene utrente og alt føles dritt.

Du har lyst til å gi opp før du i det hele tatt er igang.

Mitt råd er å bruke tid til å tenke og forberede deg mentalt før den første treningsturen. Ha tenkt gjennom det, at det kommer til å gjøre vondt. Og husk at det vonde, er kilde til senere nytelse.

Og etter noen få turer, blir det langt lettere. Musklene har begynt å tilpasse seg. Lunger og hjerte har blitt mer elastisk og forberedt.

I den første fasen er fremskrittene veldig store. Nyt det mens du kan, det er nesten dømt til å komme perioder der det føles som stagnasjon senere. I det minste sammenliknet med denne første fasen.

God tur ut, eller inn på et treningssenter!