I dag lanserer Miljødirektoratet rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030.
De har analysert 85 ulike tiltak som kan redusere nasjonale utslipp. Alle tiltakene må gjennomføres hvis utslippene i 2030 skal bli 53 prosent lavere enn de var i 1990, heter det i rapporten.
Til nå har Norge kuttet 5 prosent. Det har skjedd i løpet av 33 år. Det gjenstår altså 50 prosent de neste 6,5 årene.
– Dersom det skal være mulig å få til så store utslippskutt så fort som vi har lagt til grunn, er det behov for svært rask utvikling av klimapolitikken. Hovedfokuset vårt har vært på hva som skal til for å få tiltakene til å skje, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Direktoratet har fått i oppdrag av regjeringen å finne ut hvilke tiltak som kreves for at Norge skal nå klimamålene.
– Utslippene forventes å gå ytterligere ned mot 2030 med dagens politikk, men ikke i nærheten av det som er nødvendig for å nå de nasjonale klimamålene, sier Hambro i en pressemelding.
Direktoratet mener målet likevel ikke er utenfor rekkevidde. De lister opp 85 klimatiltak som kan ta oss dit. Men da må det gjøres eksepsjonelt mye – eksepsjonelt raskt.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide sier ja til NRK på spørsmålet om han mener det er mulig å gjennomføre 85 klimatiltak innen 2030.
– Ja, i prinsippet mener jeg jo det. Fordi den rapporten viser at det er fullt mulig å nå vårt ambisiøse klimamål, det som vi deler med alle land som ligner på oss, 55 prosent i hele økonomien. Det går an og er innenfor rekkevidde, men det krever at alle sektorer bidrar, og at man bidrar nå, sier Barth Eide.
– Så å si alt vi har utredet må gjennomføres, og mye må skje parallellt, hvis målene skal nås, sier Hambro.
Disse fem tiltakene vil ha størst effekt på utslippene mener direktoratet:
- Karbonfangst- og lagring på industrianlegg
- Elektrifisering av sokkelen
- Endre matforbruket i tråd med dagens nasjonale kostholdsråd (altså spise mer grønnsaker og begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 g i uken)
- Økt bruk av biomasse i industriprosesser
- Økt bruk av hydrogen i industrien
Hvordan vi spiser er ett av tiltakene som det påstås vil ha aller størst effekt, kun slått av karbonfangst og elektrifisering av sokkelen.
Dersom nordmenn begrenser kjøttinntaket sitt til de anbefalte maksimalt 500 grammene med rødt kjøtt i uken og spiser mer grønnsaker i stedet, vil det ifølge rapporten kunne kutte utslippene med 4,5 millioner tonn, skriver Aftenposten.
– Dette er et eksempel på et tiltak som vil være krevende å utløse, sier Hambro.
Hun mener rapporten er både optimistisk og ærlig.
– Optimistisk, fordi den viser at det er fullt mulig å nå klimamålene. Ærlig, fordi den viser at alle sektorer må bidra, og at vi ikke har noen tid å miste.
– Hvor realistisk mener du det er å få til alle tiltakene som kreves i dette bildet?
– Vi har vist at det er mulig å nå klimamålene, men legger heller ikke skjul på at det er krevende. Det krever en veldig rask iverksetting av ny politikk, sier Hambro.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er klar på at man må dra i samme retning hvis man skal nå målene.
– Den letteste biten er industrien, som er på sporet av dette allerede. Det mest krevende er nok det personlige for folk, som med å endre matvaner, sier Espen Barth Eide.