I går, fredag, lanserte Miljødirektoratet rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030, der de har analysert 85 ulike tiltak som kan redusere nasjonale utslipp.
Til nå har Norge kuttet 5 prosent av utslippene i løpet av 33 år. Det gjenstår dermed hele 50 prosent fordelt på de neste 6,5 årene.
Samtlige av tiltakene til Miljødirektoratet må følgelig gjennomføres hvis utslippene i 2030 skal bli 53 prosent lavere enn de var i 1990, heter det i rapporten.
– Utslippene forventes å gå ytterligere ned mot 2030 med dagens politikk, men ikke i nærheten av det som er nødvendig for å nå de nasjonale klimamålene, sier Miljødirektoratet-direktør Ellen Hambro i en pressemelding.
Disse fem tiltakene vil ha størst effekt på utslippene mener direktoratet:
- Karbonfangst- og lagring på industrianlegg
- Elektrifisering av sokkelen
- Endre matforbruket i tråd med dagens nasjonale kostholdsråd
- Økt bruk av biomasse i industriprosesser
- Økt bruk av hydrogen i industrien
Blant de av tiltakene det påstås at vil ha aller størst effekt, kun slått av karbonfangst og elektrifisering av sokkelen, finner vi altså det å endre matforbruket.
Dagens kostholdsråd, som kanskje rettere sagt bør kalles klimareguleringer, er i dag å begrense seg til maksimalt 500g rødt kjøtt i uken. I fremtiden må dermed nordmenn forvente å drastisk endre sine matvarer og proteinkilder for å kunne oppnå politikernes klimamål.
Dersom nordmenn begrenser kjøttinntaket sitt til de anbefalte maksimalt 500 grammene med rødt kjøtt i uken og spiser mer grønnsaker i stedet, vil det ifølge rapporten kunne kutte utslippene med 4,5 millioner tonn, skriver Aftenposten.
At det vil være krevende, legger ikke Arbeiderpartiets Espen Barth Eide skjul på.
– Den letteste biten er industrien, som er på sporet av dette allerede. Det mest krevende er nok det personlige for folk, som med å endre matvaner, sier AP-mannen.
Les også: Avkrefter myter om kjøtt
At det vil bli krevende, viser også tall fra analyseselskapet Ipsos.
Et representativt utvalg av befolkningen på 544 respondenter har blitt intervjuet og spurt om hva de mener om å begrense sitt kjøttinntak. Dommen er helt tydelig:
Resultatene viser at 38 % av respondentene i meget stor eller ganske stor grad er villige til å halvere kjøttforbruk sitt. 34 % av respondentene er i liten grad villige til å halvere kjøttforbruket, mens 23 % svarte at de ikke er villige til å halvere kjøttforbruket i det hele tatt, skriver Ipsos.
Det vil si at 57 prosent samlet sett stiller seg motvillig til omstillingen.
Det er de yngste som er mest villig til å endre sitt forbruk av kjøtt, mens de aller eldste er de som er minst.
– Undersøkelsen avdekker også en sammenheng mellom respondentenes utdanningsnivå og tilbøyeligheten til å halvere kjøttforbruket. Blant de med videregående skole som høyeste utdanning, svarte 28 % at de i meget stor eller ganske stor grad er villige til å halvere kjøttforbruket. Blant de med høyere universitetsutdanning svarer 54 % det samme, skriver Ipsos.
Det er også, kanskje ikke overraskende, storbyen som er mest villig til å endre sine spisevaner. Hele 60 prosent av respondentene i Oslo er villige til å halvere kjøttforbruket.
På motsatt side er det Midt-Norge og Østlandet (utenom Oslo) hvor nordmenn skårer høyest på at de ikke er villige til å halvere kjøttforbruket i det hele tatt.
Samtidig som Oslobyrådet entusiastisk higer etter kjøttfrie barnehager, fritidsklubber og aktivitetsskoler, tar stortingsrepresentant Jenny Klinge (SP), til motmæle mot nettopp Oslo-folkets kjøttholdninger.
Det handler om manglende forståelse for matproduksjon, forklarer hun. Klimagassutslippene relatert til kjøttproduksjon har i følge henne allerede blitt redusert.
– Forbruket av rødt kjøtt har knapt økt. Vi har færre kyr nå enn i mellomkrigstiden, sier Klinge til Nettavisen, og følger opp med:
– I Norge kan vi først og fremst produsere gress. Det kan ikke mennesker spise, men drøvtyggerne våre, lam, geiter og storfe gjør dette om til menneskeføde. At dette kostholdet blir fremstilt som mindre bærekraftig og sunt enn soya fra Brasil og belgfrukter fra Frankrike blir helt feil, sier hun.