Morten Walløe Tvedt er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høyskolen Innlandet. Han reiser spørsmål ved hemmeligholdet rundt nye «Pandemiavtalen» (Pandemic Accord) som nå forhandles i regi av WHO.

«Hemmeligholdes forhandlingene og dokumentene fordi WHO eller helse- og omsorgsminister Kjerkol er redde for at Norge skal ha en debatt om dette?» spør han i et innlegg publisert i Nettavisen.

I februar i år annonserte WHO følgende:

«Medlemsstatene i Verdens helseorganisasjon har gått med på en global prosess for å utarbeide og forhandle en konvensjon, avtale eller annet internasjonalt instrument under Verdens helseorganisasjons grunnlov for å styrke pandemiforebygging, beredskap og respons.»

Siden har forhandlingene pågått av og på.

I slutten av mai 2023 møttes medlemslandene i WHO i Genève til World Health Assembly. Norge stilte med 26 delegater. En ny runder var på gang forrige uke. I norske medier er det helt tyst, med unntak for meningsinnlegget til Tvedt.

Pandemic Accord skal utfylle den gjeldende «International Health Regulations». Ambisjonene er å ha klar en ny avtale i 2024.

Tvedt reagerer på hemmeligholdet. Utkastene det jobbes med holdes hemmelige.

«Kun åpningen av møtet og avslutningen er tilgjengelige på nett og for observatører. Dette er uvanlig,» skriver han.

Tvedt mener forslagene, av det som så langt ble lagt frem i forkant, innebærer at «én person, direktøren i WHO, alene skal kunne pålegge Norge å stenge skoler, butikker, restauranter – arbeidsplasser for personer en antar er smittem innføre strenge kontrolltiltak på grensene til Sverige og pålegge oss og alle medlemsland vaksinasjon med en helt ny og u-utprøvd vaksine.«

– En vaksine WHO selv har godkjent. Vil vi gi én person en slik makt og myndighet? spør han.

«Mange av forslagene som lå på bordet sist WHO og Helse- og omsorgsministeren lot verden se forslagene, var allerede svært dristige, skriver rettsviteren.

Han lister opp følgende som eksempel på hva WHO skal kunne gjøre og pålegge landene etter en ny avtale:

1) Bestemme hva som skal til for å sette noen i isolasjon.

2) Velge hvilke medisiner alle leger i alle land skal bruke mot en aktuell sykdom.

3) WHO skal selv godkjenne nye vaksiner og medisiner.

4) Velge de produsentene av vaksine som skal brukes i alle medlemsland.

5) Bestemme om de som ikke vil ta en vaksine skal tvangsvaksineres.

6) Innføre ett digitalt globalt vaksinasjonssertifikat.

7) Bestemme hvordan identifiserbare helseopplysninger som handler om én person skal kunne offentliggjøres.

8) Bestemme hvor lenge folk skal sitte i karantene selv om de ikke selv har symptomer på sykdom.

Men hvem svarer WHO til? Tvedt ber oss legge merke til finansieringen. Kun 20 prosent av budsjettet til WHO kommer fra den faste medlemsavgiften fra medlemslandene, mens «vaksineprodusenter er blant de store sponsorene til WHO.»

Den 5. juni inngikk EU og WHO en overenskomst om at WHO skal utvikle EUs digitale vaksinesertifikater på globalt nivå, kan Tvedt opplyse oss om.

Han mener ordbruken er tilslørende. WHO kommer med «anbefalinger» men mendlemslandene skal pålegges å følge disse anbefalingene. I forslaget fra desember 2022 så «skal land være bundet til å sette i gang og sluttføre gjennomføringen av anbefalingene uten noen forsinkelse. Det som kalles for anbefalinger blir med andre ord bindende,» skriver førsteamanuensisen.

Tvedt mener Norge «mister selvbestemmelsen og overfører råderetten til Generaldirektøren i WHO. Er det mer overnasjonal styring av helseretten WHO og Helse- og omsorgsministeren ikke vil at det norske folk skal få vite om?» spør han.

Men det er ikke bare en norsk førsteamanuensis fra Innlandet som er bekymret. I det prestisjetunge og «mainstream» legetidsskriftet The Lancet er det også en artikkel som tar opp «Pandemic Accord» og blant annet hemmeligholdet.

De tre forfatterne Rajat Khosla, Davic McCoy og Anna Marriot skriver under tittelen «Backsliding on human rights and equity in the Pandemic Accord» at de i gjennomsynet av et lekket utkast fra slutten av mai har flere motforestillinger:

«Å legge til grunn «en menneskerettighetsbasert tilnærming er avgjørende for rettferdig pandemiforebygging, beredskap og respons. Hele artikkel 14 i det opprinnelige utkastet om beskyttelse av menneskerettigheter under folkehelsekriser er imidlertid fjernet fra utkastet fra 22. mai,» skriver de. 

De kaller denne potensielle utelatelsen «alarmerende», men mener det faler inn i et mønster av «bredere erosjon av menneskerettighetene innen global helse». De mener «sivile friheter og rettigheter til privatliv» er i fare.

Det samme synes altså nordmannen Morten Walløe Tvedt ved Høyskolen Innlandet å mene.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal