Han er oberstløytnanten som har tatt bladet fra munnen flere ganger. Harald Høiback tør å snakke de politisk korrekte midt i mot.

Senhøsten 2017 advarte han om utviklingen i Forsvaret. Året før hadde allmen verneplikt for kvinner blitt innført. Noen får år senere var 30 prosent av de vernepliktige blitt kvinner.

Det var en radikal økning fra det mannsdominerte Forsvaret Norge hadde hatt siden «tidenes morgen».

Men ikke bare blant de vernepliktige i førstegangstjeneste skulle det bli likestilling og mangfold. Politikerne målsetting var at minst 30 prosent skulle være kvinner på krigsskoler og i offiserskorpset.

– Har vi den målsettingen, må vi også akseptere at stridsevnen går ned.

Uttalelsen kom fra nettopp oberstløytnant Harald Høiback. Han skrev et innlegg i Forsvarets forum der han påpekte at det var fysiske forskjeller mellom kvinner og menn, og ingen som i ramme alvor mente det ikke burde være herre- og kvinneklasser i idrett.

– Væpnet strid og kamphandlinger kan også være en særdeles kraftkrevende utholdenhetsaktivitet. Det kan kreve sin mann å skyte seg ut av et flere timer langt bakhold. En kampavdelings stridsevne vil derfor synke om man rekrutterer veltrente kvinner på bekostning av veltrente menn, skrev han.

Utspillet var så kontroversielt at det skapte debatt i de etablerte mediene. Høiback måtte gå kanossagang. Også i Dagsnytt 18. Men han sto på sitt:

– Alt i alt ser man at det å ha kvinner i fremste linje finner man nesten ikke i noe samfunn i noe tidsepoke. Det tror jeg det er gode grunner til, sa Høiback til Dagsnytt 18 i november 2017.

Les også: Flere jenter i førstegangstjeneste gjør Forsvaret dårligere: Men ingen tør si det

Oberstløytnantet sa videre at gutter i snitt er sterkere og raskere, og at det derfor er militære grunner til at det finnes så få kvinner i kampavdelinger historisk sett.

– Hvis man bruker mye tid og krefter på å rekruttere mange kvinner inn i kampavdelinger, så kan man komme i situasjoner der kvinner ikke er sterke nok til å få kompisen ut av brennende stridsvogner eller opp på dekk på en fregatt eller lignende, sa Høiback.

Les også: Eksperimentets konsekvenser viser seg nå: Argumentene mot jenter i Forsvaret (+)

Til sin artikkel om saken hadde NRK hentet inn en kvinnelig akademiker til å slå tilbake på obersløytnantens påstander.

Nina Rones, som er forsker på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mente Høibacks resonnementer baserte seg på «myter».

– Det handler blant annet ikke utelukkende om fysikk. Det er for eksempel både organisering og kommunikasjonsutstyr er viktig i strid. Det er heller ikke slik at menn har fordeler over kvinner på alle fysiske områder. Når man snakker om ultra utholdenhet er det mye forskning som viser at kvinner kommer bedre ut enn menn, sa Rones.

Hun mente også at kvinner er like gode eller bedre også når det gjelder skyting.

– Bullshit

I 2022 var Høiback ute igjen. Denne gang i Strategem, der han hudflettet Forsvarets øverste ledd for å skjønnmale situasjoner.

«Min påstand er at jo høyere opp du kommer i Forsvarets hierarki, desto mindre opptatt blir du av å fortelle folk sannheten, også i situasjoner hvor man må forvente at du snakker sant. Og jo lengre opp i Forsvarets hierarki du befinner deg, desto færre forventer at det du sier er sant. Eller mer presist, de forventer at det du kommer med en bullshit,» skrev han i innlegget «Hverdagsløgnen».

Høiback fortsatte:

«Kommer du høyt nok i det militære hierarkiet, hvor du ikke lengre har ansvaret for konkrete ting, som skytebanetjeneste, eller sørge for å ha nok drivstoff i tanken, beveger du deg stadig hyppigere i situasjoner hvor ingen forventer at du snakker sant. På de laveste nivåene i Forsvaret er det åpenbart viktig å være sannferdig. Folk kan omkomme om du ikke er det, men hva betyr sannferdighet på general- og oberstnivå? Man blåser solskinn opp i hverandres bakender, og er strålende fornød med tingenes tilstand.»

Er «hverdagsløgn» også en treffende beskrivelse når det gjelder norske offiserers uttalelser om jenter og kvinner i Forsvaret? 

Les også: Dette sa forsvarssjefen i 2020: – Kvinnene gjør oss bedre til å krige

I 2020 skulle forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen, gå av. Han var full av lovord om jentenes storstilte inntok i Forsvaret da han stilte til avskjedsintervju med NRK.

Admiralen var «glad mannsdominansen i Forsvaret er borte,» kunne man lese. Skeptikerne, som det «var nok av» fryktet at norske kampavdelinger ville svekkes.

Etter fire år med eksperimentet hadde imidlertid forsvarssjefen konkluder: Motstanderne av verneplikt for kvinner tok feil.

– Det har gått over all forventning. Samarbeidet i avdelingene, miljøet og holdningene har blitt langt bedre etter vi blandet vernepliktige kvinner og menn, sa admiral Bruun-Hanssen.

Han mente det er en suksess at Norge fra sommeren 2016 startet innkalling av jenter til førstegangstjeneste.

– De kvinnelige vernepliktige soldatene er meget dyktige. I mange sammenhenger er de bedre på såkalt multitasking enn det vi menn er. Det er ferdigheter vi trenger i mange sammenhenger. De gjør viktige oppgaver for oss, fortalte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Lurås kommenterer: Er det egentlig noen som tar ansvar for landet vårt?