Avisene Vårt Land og Klassekampen har de siste ukene skrevet om 21 etiopiere med lange opphold i Norge nå er pågrepet og sitter på Politiets Utlendingenhets internat på Trandum i påvente av utsendelse.

De 21 har aldri fått innvilget asyl, men har nektet å reise frivillig. Fordi Etiopa har nektet å ta dem tilbake, har ikke Norge kunnet uttransportere dem.

Tre av etopierne har fått barn mens de har oppholdt seg i Norge. Mange av dem har jobb. En har vært i 21 år, fem i 18 år, seks i 17 år og fire i 16 år i Norge.

«En regjering som lever på SVs nåde pågriper mennesker som har bodd i Norge i over 20 år og internerer dem på Trandum. Det er hjerterått av justisminister Emilie Enger Mehl,» skriver Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum i en kommentar.

Det var i 2012 fikk på plass en returavtale med Etiopia. Fram til da nektet Etiopia å ta imot etiopiere som hadde fått avslag på asylsøknadene i Norge.

Avtalen ble fornyet sist gang i 2019:

«Etiopere er den største gruppen med endelig avslag i norske asylmottak. Over én av fem som sitter i norske mottak med endelig avslag, kommer fra Etiopia. Denne returavtalen gjør det enklere å få returnert disse 230 menneskene tilbake til hjemlandet. Det er bra», sa den daværende justisministeren Tor Mikkel Wara (Frp) til NTB.

Men svært få etiopiere med endelig avslag har blitt returnert siden 2012, viser tvangsreturstatistikken til Politiets utlendingsenhet (PU). Etiopia har ikke vært samarbeidsvillige

De første to årene ble bare én person sendt hjem med tvang. Ingen med endelig asylavslag ble uttransportert i fjor, skriver Vårt Land.

Avisen spekulerer om et besøk fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i februar kan ha ført til en fornyet tro på at Etiopia vil leve opp til sine avtaler og ta imot etioperne som befinner seg i Norge selv om de har fått avslag på asyl.

Norge vil gi litt over én milliard kroner dersom Etiopia oppnår målene i en avtale om reduserte klimagassutslipp fra avskoging i landet.

To uker senere satt 21 etiopiere på Trandum.

Dette liker altså ikke Gunnar Stavrum.

«Av og til er norsk politikk så hjerterå at det er vondt å se på,» skriver han om saken.

«Det sies at testen på politikk er at den tåler møtet med enkeltmennesker, og der stryker justisminister Emilie Enger Mehl,» fortsetter han:

«Brutale pågripelser og utkastelser av etiopiere som har fast jobb og barn er så hjerterå at det er skammelig.»

Stavrum fremhever de som er i jobb og som «rykkes opp» fra en tilværelse «hvor de ikke er noen til last.»

«Norge pågriper altså etiopiere som har bodd i vårt land i 15–20 år, og som er godt integrert med jobb og som forsørger seg selv og sine barn. Risikoen er høy for at de blir tvangssendt til et land som er i væpnet konflikt og dere FNs høykommissær for flyktninger fraråder utsendelse,» skriver Stravrum og gjentar flere ganger at han synes dette er «brutalt» og «hjerterått».

Får svar

FrPs innvandringspolitiske talsmann Erlend Wiborg tar Stavrum i skole for hans emosjonelle innlegg og angrep på norsk politikk.

«Stavrums emosjonelle kortslutning,» kaller han sitt tilsvar.

«[D]ersom du har løyet deg til beskyttelse i Norge på falskt grunnlag, så kan det ikke regnes som straff å miste oppholdstillatelsen,» skriver Wiborg og peker med det på at etiopierne har visst at de ikke har hatt asyl og slik sett burde reist tilbake frivillig.

I stedet har de klamret seg fast og dermed selv lagt opp til en situasjon for tvungen hjemreise røsker dem opp. 

Wiborg spør også Stavrum om han ville sett annerledes på det om etiopierne ikke var like gode samfunnsborgere:

«Hva med de etiopiere som ikke jobber, ikke betaler skatt, og som kanskje har en del kriminalitet på seg – har du like stort hjerterom for dem?» spør han.

Wiborg mener Stavrums standpunkt «illustrerer godt hvordan anstendige og intelligente mennesker kaster all rasjonalitet og prinsipper over bord, i spørsmål som dette.»

– Resultatet av Stavrums «hjertegode politikk» er at de som svindler og lyver fordi de ikke har beskyttelsesgrunnlag, de skal få bli i Norge fordi de har klart å lure myndighetene lenge nok, mener Wiborg og peker på at de som «har jukset i køen» tar plassen fra «mennesker som faktisk flykter for sine liv,»

– Det er trist at en av få redaktører, i en av få aviser, som ikke definerer seg på venstresiden, i praksis velger å være en talsperson for emokratiet og det postfaktuelle samfunnet, avslutter FrPs innvandringspolitiske talsmann.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Beskylder FrPs Erlend Wiborg for å fremme «muslimfiendtlig tankegods» (+)