Dette er en kommentar.
Enda en gang viser den norsk prateklassen hvor intolerant og snever den er, og slik hjelper de paradoksalt nok Putin.
For en uke siden hadde nesten ingen hørt om Partiet FOR. Slik burde det ha forblitt. FOR er en underlig blanding av kommunister, putinister, Hamas-tilhengere og historierevisjonister. Partiets kompetanse understrekes av at de staver ordet «milliarder» med tre l-er – noe de fleste av oss lærer å unngå tidlig i grunnskolen.
Partiet FOR var Putins unyttige idioter.
Da kom Putins nyttige idioter på banen. En av de første var Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde, som hevdet at både hun og tre barn ble svært opprørte over FORs t-banereklame.
Tybring-Gjedde var først i en nærmest uendelig brottsjø av nyttige idioter for Putin – alle som en var de fortørnet over å finne et provoserende politisk standpunkt på t-banen, de kjente stanken av russisk propaganda, og det bittelille mikropartiet FOR utgjorde brått en voldsom trussel mot det norske demokratiet som, hvis man var et godt menneske, nå skulle knuse.
Hvordan skal det egentlig gå med det norske demokratiet hvis mennesker kan finne provoserende standpunkter istedenfor tannpastareklamer på t-banen? Skrekk og gru.
Vi befant oss altså nå i det som dessverre er blitt en øvelse den norske prateklassen elsker: å gå høyt på banen og fordømme alle som mener noe annet enn det et overveldende flertall mener.
En mulighet å karakterisere denne stemningen på er å si at den bidrar til en trang meningskorridor. En mer presis beskrivelse er å si at den minner om en slags lynsjestemning. Uansett er ikke slike stemningsbølger verken spesielt tolerante eller fruktbare, tvert imot viser de seg igjen og igjen å være direkte skadelige.
De grønne fascistene i MDG, anført av Erik Schreiner Evans, kom nå på banen og rev ned plakatene fra de røde fascistene, ivrig applaudert av den alltid kanselleringsivrige partilederen Arild Hermstad. Dette var selvsagt ikke fordi FOR utgjorde en voldsom trussel, men fordi mange MDG-ere alltid er på jakt etter en risikofri måte å fremvise sin angivelige moralske overlegenhet på.
Farsen ble komplett da NRKs Debatten kastet seg på. Ifølge Aftenposten lovet de FOR å få boltre seg med sitt politiske budskap i bytte mot å avsløre hvor pengene deres kom fra, nemlig fra en russofil betongmilliardær ved navn Atle Berge.
Les også: Diesen om Søreide etter NRK-debatten: – Enten vet hun ikke bedre, eller så lyver hun
I Debatten stilte Ine Marie Eriksen, Sven Holtsmark og Aage Borchgrevink mot FORs Marielle Leraand og Glenn Diesen.
Holtsmark og Borchgrevink gjorde en god figur, det gjorde imidlertid ikke hun som ønsker å bli vår neste utenriksminister. Søreide tok munnen for full og hevdet at ingen amerikanere har erkjent å ha bidratt til å fremprovosere denne krigen.
Søreide glemte da at den nåværende amerikanske presidenten, Donald Trump, har et syn på Ukraina-konflikten som i stor grad overlapper med Diesens, noe Diesen nå kan forlyste seg over i sosiale medier, hvor Søreide nå ser litt uinformert ut når Trump er Diesens moteksempel.
Det kan selvfølgelig hende at Trump er en russisk agent, eller at Søreide mener det, men i så fall burde en av våre fremste utenrikspolitikere bruke tiden på noe annet enn å debattere med et parti som hadde under 0,1 % oppslutning i beste sendetid.
Kanskje tenkte 19 av 20 seere at dette gikk til helvete for FOR. Men for et parti med under 0,1 % oppslutning er det en seier hvis én av 20 støtter dem.
I et innlegg på Facebook skriver tidligere Høyre-politiker Thorbjørn Røe Isaksen, nå samfunnsredaktør i E24, at han tror gårsdagens Debatten kan bli et gjennombrudd for Partiet FOR.
Dessverre har han helt rett i det, tror jeg. Hvis Mathilde Tybring-Gjedde, Ine Marie Eriksen eller Arild Hermstad eller de andre medlemmene av lynsjegjengen lurer på hvem som er Putins nyttigste idioter i Norge, har jeg et råd: Ta en titt i speilet.
Rettelse: I første versjon av denne artikkelen skrev Ness at det var Tybring-Gjeddes to barn på to år og 10 måneder som ble opprørte, det var feil.