Femten år etter terrorangrepene 22. juli mener Aftenposten-kommentator Harald Stanghelle at Norge lyktes med oppgjøret rundt selve terrorhandlingen, men ikke med å stanse utviklingen av hat og ekstrem retorikk.

Stanghelle peker på at den åpne rettssaken mot terroristen og den kritiske 22. juli-kommisjonen bidro til å bygge tillit og motvirke konspirasjonsteorier om angrepene. Samtidig mener han at den politiske dimensjonen ved terroren fikk for liten oppmerksomhet.

– Vi så ikke på den politiske dimensjonen av terroren. Den la vi nok for liten vekt på, siterer Stanghelle tidligere 22. juli-kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv og sekretariatsleder Bjørn Otto Sverdrup.

Mener ekstremisme har blitt mer akseptert

Kommentatoren hevder at holdninger som ble oppfattet som ekstreme i 2011, i større grad er blitt normalisert gjennom sosiale medier, podkaster og alternative medier. Han mener dette har bidratt til en ny bølge av hat, blant annet rettet mot Arbeiderpartiet og AUF.

Stanghelle viser til at AUF-leder Gaute Skjervø fortsatt mottar trusler, og at 22. juli-senteret tidligere har stengt kommentarfelt på grunn av trakassering. Han trekker også fram et løfte fra Unge Høyres leder Ola Svenneby om at AUF aldri skal stå alene i møte med hat og trusler.

– I 2026 er ikke lenger oppgjørene som ble tatt, til særlig hjelp. Vår egen samtid er noe annet, skriver Stanghelle.

Han avslutter med å stille spørsmål ved hva 22. juli faktisk ble et vendepunkt til, og mener at utviklingen i dag preges av mer hat enn tidligere.

En fersk undersøkelse fra senteret for ekstremismeforskning C-REX fant at en av fire nordmenn mener Arbeiderpartiet slo politisk mynt på terrorangrepet. Blant FrP-velgere er andelen 68 prosent.