Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Dokumentasjonen som nå foreligger, er etter min vurdering sterk nok til at politiet må etterforske norske statsråders mulige personlige strafferettslige ansvar og vurdere tiltale dersom etterforskningen bekrefter bevisbildet som allerede har tegnet seg.
Nedenfor forklarer jeg hvorfor ansvarlige statsråder raskt kan bli del av politiets etterforskning av Telenor. Alle er like for loven. Merk at det konstitusjonelle ansvaret kommer i tillegg og holdes utenfor strafferettslige vurderinger.
Dette handler ikke lenger bare om politisk ansvar, men om mulig strafferettslig ansvar.
Kripos har siktet Telenor ASA for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten. Siktelsen gjelder perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 til salget av Telenor Myanmar ble gjennomført 25. mars 2022. Bakgrunnen er at Telenor Myanmar gjentatte ganger utleverte historiske trafikkdata om kunder til militærregimet samtidig som regimet begikk omfattende overgrep mot deler av sivilbefolkningen.
PST har samtidig siktet Telenor for brudd på sanksjonslovgivningen fordi salget inkluderte sanksjonert overvåkingsutstyr uten nødvendig tillatelse fra Utenriksdepartementet. Eksportforbudet gjaldt utstyret fordi det kunne brukes til grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Ikke desto mindre foretok Telenor Myanmar også installasjon av utstyret og testet at det virket sammen med representanter for militærregimet som grovt krenket eget folks grunnleggende rettigheter.
15. september gjennomførte Kripos og PST en felles ransaking av Telenors hovedkontor. Strafferammen for forbrytelse mot menneskeheten etter straffeloven § 102 er inntil 30 års fengsel. Straffansvaret foreldes ikke, jf. § 91.
Medvirkningsansvar krever ikke at man selv har arrestert, torturert eller drept noen. Dette er sentralt i forhold til spørsmål om strafferettslig medvirkningsansvar.
Straffeloven § 15 fastslår at et straffebud også rammer den som medvirker. Også en unnlatelse kan etter omstendighetene utgjøre medvirkning, men terskelen er høy. Ren kunnskap eller passivitet er ikke tilstrekkelig. Det må blant annet vurderes om vedkommende hadde en særlig tilknytning som kunne etablere en strafferettslig handleplikt, reell mulighet til å handle, og om unnlatelsen faktisk kan anses å ha virket med til den straffbare handlingen. I relasjon til overtredelsen av eksportforbudet er det sentralt at begrunnelsen for forbudet er den overhengende faren for grove menneskerettighetsbrudd.
Spørsmålet er derfor ikke om dette er interessant nok til at det må ses nærmere på. Spørsmålet er om det er mulig å la det være.
Hva visste norske myndigheter – og når?
- 14. desember 2020:
UD blir orientert om at Telenor har installert og testet Lawful Interception Gateway (LIG) i Myanmar.
- 4. mars 2021, kl. 09:30:
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide registreres på UDs formelle innsideliste for «Prosjekt Telenor Myanmar».
- 9. mars 2021, kl. 17:31 – fem dager senere:
Statsminister Erna Solberg registreres på samme liste, sammen med sin statssekretær og politiske rådgiver.
Innen sommeren 2021 står rundt 30 personer i UD, Statsministerens kontor og Næringsdepartementet på listen.
Dette dokumenterer ikke i seg selv nøyaktig hva den enkelte fikk vite. Men det dokumenterer at saken allerede i mars 2021 ble behandlet som en sak med innsideinformasjon om Telenor, helt opp på statsminister- og utenriksministernivå. Dette var måneder før de fleste av de kjente møtene mellom staten og Telenor fant sted. - Juni 2021:
Næringsdepartementet tar opp problemstillinger knyttet til kundedata med Telenor. Næringsminister Iselin Nybø møter Telenors styreleder og konsernsjef 30. juni.
- 19. november 2021:
UD informeres om mulig videresalg til Shwe Byain Phyu Group – et selskap det senere blir kjent har forbindelser til militærregimet i Myanmar.
Deretter blir kunnskapen langt mer detaljert. - 8. februar 2022:
Vestre svarer Stortinget skriftlig på spørsmål om dialogen mellom NFD og Telenor i lys av klagen som da lå til behandling hos OECDs kontaktpunkt.
- 15. februar 2022:
UD blir konkret informert om at Telenor har problemer med å beskytte kundedata på tilfredsstillende vis.
- 16. februar 2022
Vestre svarer i Stortingets spørretime på spørsmål om salget, metadata og kritikk fra Myanmars eksilregjering – og forsikrer om at «saken er opplyst».
- 20. februar 2022
Utenriksminister Anniken Huitfeldt blir personlig informert om at militærregimet har pålagt Telenor å dele historiske data.
I februar 2022 får også Næringsdepartementet informasjon om at Telenor Myanmar faktisk har etterkommet pålegget om å utlevere teledata. Regjeringen har senere bekreftet at hovedinnholdet ble delt med «en bredere del av regjeringen Støre». Hvem? Det vet offentligheten fortsatt ikke.
Telenors egen tidligere Myanmar-sjef, Jon Omund Revhaug, har bekreftet overfor NRK at kontakten med norske myndigheter var løpende: «Jeg opplevde at vi hadde god dialog, og at regjeringen hadde god forståelse for de dilemmaene vi sto i». På direkte spørsmål om hvor godt informert næringsminister Vestre var om utleveringen av persondata, svarte Revhaug: «Vi hadde omfattende møter med regjering og departement gjennom perioden».
NRK stilte så oppfølgingsspørsmålet:
– Var regjeringen informert om denne typen henvendelser fra juntaen?
–Denne typen problemstilling hadde vi dialog om, svarte Revhaug.
NRK oppsummerte:
– Daværende Myanmar-sjef understreker flere ganger at regjeringen løpende ble informert.
Da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i februar 2026 stilte det samme spørsmålet til regjeringen Støre om hvilke statsråder som ble orientert og når, nektet både utenriksministeren og næringsministeren å svare. De henviste i stedet til «langvarig konstitusjonell praksis».
Telenor sier de holdt myndighetene løpende orientert. Myndighetene selv nekter å si hva de visste. Det er uakseptabelt i et fungerende demokrati å tilbakeholde informasjon i en slik alvorlig sak. Eksportforbudet var dessuten etablert på europeisk nivå slik at opplysning av saken også vil kunne kreves på et overnasjonalt trinn. - 22. og 28. februar 2022:
Vestre svarer Stortinget skriftlig på to spørsmål om metadatadelingen.
- 2. mars 2022:
Et folkerettslig memorandum fra de australske juristene Felicity Gerry QC og Daye Gang, utarbeidet på oppdrag fra ACIJ for SOMO, sendes til styrene i Telenor Group, M1 Group og næringsminister Jan Christian Vestre. Memoet advarer om at Norge og Telenor kan holdes ansvarlige etter folkeretten dersom salget gjennomføres og anbefaler at salget burde gjennomgås og utsettes for grundigere undersøkelse.
- 14. og 30. mars 2022
Vestre svarer Stortinget skriftlig på spørsmål om nettopp denne risikoen. Kan Norge bli holdt ansvarlig som følge av salget?
- 25. mars 2022
Salget gjennomføres 23 dager etter at memorandumet var datert, og 11 dager etter Vestres første skriftlige svar til Stortinget om risikoen.
Det er nettopp perioden frem til denne datoen som Kripos nå etterforsker som mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.
Les også: Listhaug krever innsyn i regjeringens Telenor-dialog
Det strafferettslige spørsmålet
Spørsmålet er ikke om norske statsråder ønsket at mennesker skulle arresteres, tortureres eller drepes. Spørsmålet er om den enkelte statsråd visste så mye at vilkårene for strafferettslig medvirkningsansvar kan være oppfylt.
Med det som nå ligger på bordet: Innsidelisten, de 27 dokumenterte møtene, de konkrete orienteringene i februar 2022, Telenor-toppens egne uttalelser om løpende kontakt og et navngitt folkerettslig varsel sendt direkte til statsråden 23 dager før salget, er terskelen for å stille dette spørsmålet allerede passert.
Politiet må derfor undersøke:
• Hva visste den enkelte statsråd?
• Når fikk vedkommende denne kunnskapen?
• Visste vedkommende at data allerede ble utlevert?
• Forsto vedkommende hvordan dataene kunne brukes av militærregimet?
• Hadde vedkommende en særlig tilknytning som kunne etablere handleplikt?
• Hadde vedkommende faktisk myndighet eller andre reelle muligheter til å gripe inn?
• Skjedde ytterligere datautleveringer etter at denne kunnskapen forelå?
• Og forelå nødvendig forsett?
Forsett er avgjørende. Det er ikke nok at en statsråd burde ha forstått risikoen. Straffeloven § 22 omfatter også eventuelt forsett: at man holder en følge for mulig og velger å handle selv om følgen skulle inntreffe.
Kripos må derfor sammenholde to tidslinjer:
KUNNSKAP → FORSETT → HANDLEPLIKT → HANDLINGSMULIGHET → UNNLATELSE → FORTSATTE DATAUTLEVERINGER → MULIG MEDVIRKNING
Det er nettopp dette en etterforskning skal avklare. At den bør igangsettes er det etter min vurdering ikke lenger tvil om.
Les også: Hva visste Støre om Telenor-skandalen i Myanmar?
Det livsfarlige overvåkingsutstyret LIG
UD visste at Lawful Interception Gateway-systemet var installert og testet før militærkuppet. Likevel fulgte det sanksjonerte overvåkingsutstyret med da Telenor Myanmar ble solgt.
PST har nå siktet Telenor fordi salget inkluderte dette utstyret uten nødvendig tillatelse fra nettopp Utenriksdepartementet. I relasjon til overtredelsen av eksportforbudet er det sentralt at begrunnelsen for forbudet er den overhengende faren for grove menneskerettighetsbrudd.
Begrunnelsen er dessuten relevant i forhold til datadelingsanklagen. Militærregimet i Myanmar, som ikke var godkjent av FN, var beryktet for sine grove menneskerettighetsbrudd. Dette var vel kjent for norske myndigheter. Norge var samtidig sentralt plassert i ledelsen av FN-systemet.
Her må derfor følgende undersøkes:
Hvilke regler hadde UD etablert for å sikre at Norge respekterte europeiske eksportforbud i relasjon til Myanmar?
Hvem i UD visste at utstyret eksisterte? Hvem visste at det skulle følge med salget? Hvem visste eller burde ha visst at det krevde tillatelse? Ble spørsmålet om tillatelse noen gang reist? Hadde noen myndigheter en reell mulighet til å forhindre overføringen?
Les også: Var «åpenbart inhabil» i Telenor-saken – UD gjorde ingen konkret vurdering før oppnevningen
Ofrene må ikke forsvinne i jussen
Menneskerettighetsdommer Hanne Sophie Greve har, med henvisning til kilder hun selv beskriver som troverdige, opplyst at nærmere 10.000 mennesker kan ha blitt rammet av overvåkingen. Tallet er ikke offentlig bekreftet og må etterprøves.
Dersom omfanget kan dokumenteres, bør ikke etterforskningen bare handle om dokumenter, møter og departementer. Den må også følge menneskene bak dataene: hvem ble identifisert, hvem ble lokalisert, hvem ble arrestert, torturert og/eller drept og hvilken rolle spilte teledataene?
Noe som er avgjørende i saken er dette:
Politisk ansvar er én ting. Straffansvar er noe annet.
For å tiltale en statsråd må påtalemyndigheten bevise vilkårene for personlig straffansvar hos akkurat denne personen. At en regjering «visste» noe kollektivt er ikke tilstrekkelig i seg selv.
Dokumentasjonen som nå foreligger, sett i sammenheng, gir ikke lenger grunn til å vente. Den gir grunn til å etterforske.
Og dersom etterforskningen viser at en statsråd hadde den nødvendige kunnskapen og det nødvendige forsettet, hadde en strafferettslig relevant handleplikt og en reell mulighet til å gripe inn, men likevel unnlot å gjøre det mens de aktuelle handlingene fortsatte, da burde vedkommende tiltales, på samme grunnlag som enhver annen norsk borger.
Kripos og PST har allerede ransaket Telenors hovedkontor. Der finnes kanskje det viktigste bevismaterialet, nemlig kommunikasjonen mellom Telenor og norske myndigheter. Hvem ble informert? Hva fikk de vite? Når fikk de vite det? Hva svarte de? Og hva skjedde etterpå?
Kripos etterforsker en forbrytelseskategori med en strafferamme på inntil 30 års fengsel. Da kan ikke etterforskningen stoppe ved døren til Telenors hovedkontor. Den må følge bevisene. Helt frem, og uansett hvor de fører.
Les også: Prydz krever utskiftninger etter habilitetssaken: – Handler om tillit