Det har tidligere vært kjent at av kronprinsesse Mette-Martit var del av et «utagerende miljø» på 1990-tallet og frem til hun møtte kronprins Haakon. Men tok dette livet egenetlig slutt?

Ifølge boken Hvite striper, sorte får (Aschehoug) ble det allerede i 2004 observert kokainbruk på Skaugum, i et selskap der personer i kronprinsfamiliens omgangskrets var til stede.

Hendelsen beskrives som en tidlig indikasjon på et miljø som skulle bli et tilbakevendende problem – og et eksempel på hvor vanskelig det var for livvakter å reagere når det skjedde på kongelig grunn.

Les også: Lungesykdommen Mette-Marit lider av knyttes til kokainbruk

Hendelsen på Skaugum

Forfatterne Nicolai Krokfjord og Sturla Monsen skriver at det var under en festlig sammenkomst på Skaugum at livvakter fra den kongelige politieskorte la merke til noe uvanlig.

«To menn trekker seg tilbake til et av siderommene. De lukker døren, men ikke helt. En livvakt ser hva som foregår. Det er et speil på bordet, en seddel, en stripe.»

Det beskrives at flere av gjestene hadde tilknytning til kunst- og utelivsmiljøet i Oslo, og at det ble konsumert både alkohol og kokain. Episoden skal ikke ha ført til noen rapport eller reaksjon.

«Livvakten vet hva han ser, men han sier ingenting. Dette er ikke et sted man lager bråk,» skriver forfatterne.

Boken peker på at hendelsen ikke nødvendigvis involverte kronprinsfamilien direkte, men at den illustrerte en ukultur i deler av miljøet rundt dem. Det skal også ha vært barn til stede på eiendommen den kvelden, deriblant en ung Marius Borg Høiby.

«Han er for liten til å forstå, men stor nok til å huske stemningen,» heter det.

En tidlig varsellampe

Forfatterne bruker episoden som et eksempel på hvordan lojalitet og ærefrykt kunne overskygge profesjonelle hensyn.

«Livvaktene er trent til å beskytte mennesker, ikke moral. Men hva gjør man når det som skjer, er ulovlig – og skjer i huset man skal vokte?» spør de.

Ifølge boken ble hendelsen omtalt internt, men ikke formelt rapportert. «Det er et kjent fenomen: det som skjer på innsiden, blir der. Man snakker om det i kantinen, ikke i systemet.»

Flere år senere skal en av de involverte livvaktene ha fortalt om episoden anonymt til andre i politiet. Boken gjengir et kort sitat:
«Jeg tenkte bare at dette var starten på noe som kom til å gå galt.»

En del av et større mønster

Krokfjord og Monsen setter hendelsen inn i et bredere mønster som de mener preget miljøet rundt Marius Borg Høiby i ungdomsårene.

«Fra begynnelsen har grensene vært uklare. Når fest og status glir over i rus og risiko, vet ingen lenger hvem som har ansvar,» skriver de.

Forfatterne understreker at det ikke finnes bevis for at medlemmer av kongefamilien selv deltok, men peker på at toleransen rundt dem var høy.

«Det er et miljø der kokain ikke er et sjokk. Det er en del av festen, en del av normaliteten i visse kretser,» står det i boken.

Taushet som system

Ifølge boken ble hendelsen aldri registrert i politiets systemer. Det skal heller ikke ha blitt tatt opp i hoffets interne sikkerhetsrutiner.

«Den gangen var det ingen som ønsket å løfte det. For mange ville det vært som å skyte mot egen leir,» skriver forfatterne.