Mange biler kan gi inntrykk av at de kan kjøre på egen hånd. Men det er et stykke igjen., Statens vegvesen er skeptisk.

Bilprodusentene lanserer stadig nye førerstøttefunksjoner på bilene. Fartsholderen har blitt adaptiv, slik at bilen tilpasser farten hvis du kjører forbi noen som holder lavere fart. Filassistenten bidrar til å holde bilen i riktig kjørefelt – hvis veimerkingen er god nok. Vinduspusserne og fjernlysene slår seg på og av selv.

– Denne utviklingen gir oss mange muligheter, men kan på sikt også skape nye problemstillinger. Etter hvert som bilene kan gi føreren mer assistanse i kjøringen, blir føreren passiv og kan etter hvert miste ferdigheter, forklarer Stein-Helge Mundal, som jobber med regelverk for godkjenning av kjøretøy i Statens vegvesen.

Internasjonale arbeidsgrupper i FN og EU jobber med å utvikle tekniske krav til kjøretøy og førerstøttesystemer. I disse arbeidsgruppene samarbeider representanter fra medlemslandene sammen med bilindustrien, leverandørindustrien og ulike interesseorganisasjoner. Statens vegvesen representerer Norge i disse arbeidsgruppene, skriver de i en pressemelding.

Mer automatisering

– De siste tre årene har bilindustrien vært opptatt av å få friere regler for førerstøttesystemer. Dette er systemer som støtter føreren i kjøringen, men der føreren fortsatt har det fulle ansvaret. Bilindustrien ønsker et regelverk som åpner for stadig mer avanserte funksjoner som kan ta over mer av kjøringen, men uten å ha ansvar selv, sier Mundal.

Årsaken til denne endringen er trolig at produsentene ikke helt stoler på selvkjøringsteknologien, eller at det blir for kostbart å utvikle et system som kan ta over førerens oppgaver og ansvar på et høyere automatiseringsnivå.

Sløve bilførere

– Vi i Statens vegvesen er bekymret for at bilførerne kan bli for passive og etter hvert miste evnen til å ta kontrollen i kritiske situasjoner, når bilen i praksis gjør det meste selv. For at føreren skal være skjerpet, er det nødvendig at han til en viss grad er involvert i kjøringen, sier Stein-Helge Mundal.

For å kompensere for dette, vil det komme et krav om at føreren blir overvåket av et annet system, et såkalt førerovervåkingssystem. Systemet vil advare om at føreren i visse tilfeller må ta hendene på rattet eller rette blikket mot veien.

– Denne teknologien er lite prøvd ut, og vi har liten erfaring med hvordan det vil fungere. Vi tror også at alle de ulike varslene kan distrahere føreren, sier Mundal.

Derfor er det en risiko for at de forventede fordelene med stadig mer avanserte førerstøttesystemer kan bli overskygget av negative effekter som kan føre til flere ulykker. Det kan også føre til at satsingen på de virkelig automatiserte kjøretøyene (automatiseringsnivå 3-5) blir bremset, da førerstøttesystemer er en enklere løsning for produsentene som kan la føreren ta ansvaret.

Skeptiske

I de internasjonale arbeidsgruppene i FN har Statens vegvesen vært skeptiske til å akseptere førerstøttesystemer der føreren ikke lenger må ha hendene på rattet.

– Vi har også foreslått at automatisk fartsholder, filholder og filskifte ikke skal kunne stilles inn på høyere hastighet enn det som er fartsgrensen på stedet. Så langt har vi ikke fått støtte for dette fra noen av de andre landene, sier Mundal.

Nye regler

Det forventes at nye regler for utvidede førerstøttesystemer vil være klare i 2024.

– Vi er som alltid opptatt av trafikksikkerhet og følger utviklingen tett, sier Mundal.