Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Tyskland – landet som har gått fra industriell supermotor til «den syke mannen i Europa» – har altså tatt det store steget Norge nekter å ta: Subsidiert strøm til kraftkrevende industri på rundt 15 øre/kWh. Femten øre. Ka fanden gir du meg?
Det er så tett opp til produksjonspris her i suppehuelandet man kan komme. Men Støre sier nei til å redde egen industri og lever godt med bedrifter går konkurs grunnet høye strømpriser.
En pris som ville fått hver eneste norsk industribedrift til å grine av glede, og som ville sendt halvparten av Stortinget på intensiven fordi de ikke klarer å fordøye at strøm faktisk kan brukes til å skape arbeidsplasser i stedet for å flås for penger.
Les også: Tyskland berger industrien med billig strøm: – Norge sitter igjen som «nisseluelandet»
Men der står altså Norges statsminister med manglende ryggrad og et knekt industrilandskap og oppfører seg som om EØS-avtalen er meiselhugd i steintavler levert personlig av EU-Moses. Det står svart på hvitt. Han vil ikke være statsminister i et land som ikke er solidariske med EU ved å skru igjen strømkablene. Underforstått for å sikre lave strømpriser i Norge.
Hele poenget med EUs «Clean Industrial State Aid Framework» er å gi land mulighet til å booste industrien midlertidig.
Tyskland hopper inn. Frankrike sitter klar. Italia kommer løpende Og Norge? Vi som faktisk har rammet vår egen industri med skatter og avgifter som får hvermansen til å rømme til Sveits før skatten tar livet og en strømpris som ser ut som fanden sjøl har skrevet med gaffel.
Vi står på utsiden og stiller oss selv spørsmål. «Er dette lov? Vil ESA bli misfornøyd? Hva hvis Ursula får hodepine?» Hvem kan gi den mannen sparken?
Det er som å se en voksen mann stå og skjelve foran en bryter som sier «Norsk Industri» mens alle andre land drar i spakene som gale fordi de skjønner at energiprisene etter Ukraina-krigen har vært et industrielt sleggeslag.
Bjørnar Moxnes treffer – brutalt og presist
Når Moxnes sier: «Skal vi sitte i nisseluelandet og være mer katolske enn paven?» …så treffer han spikeren så hardt på hodet at det rister i hele regjeringskvartalet mens han samtidig stikker et par solbriller i lommen.
Norge ble bygget på en ide om billig kraft til industrien og kraftkrevende industri blomstret innerst i fjordene der fossene ble lagt i rør. Det var et blomstrende eventyr in real time helt til idiotene på stortinget solgte kraften, vårt arvesølv på børs.
Billig kraft er lik industri som gir arbeidsplasser og fører til velstand, export og inntekter til staten.
Kongens motto gjennom generasjoner «Alt for Norge» er erstattet med «Alt for Børsen» av våre politikere. Det er ikke lenger et hån av egne innbyggere vår egen statsminister nå står igjen med svarteper og Norgespris i lomma, 50 øre +++++ i strømpris i det landet det koster 12 øre å produsere kraften. At en sittende statsminister kan flå sitt eget land og folk så til de grader burde kvalifisere til krigsrett.
Sa jeg gi mannen sparken?
Når selv Tyskland – som har kronisk forpliktelse til å gjøre ting tungvint – klarer å handle raskere og mer industri-vennlig enn Norge, ja da er vi kommet til et nytt bunnpunkt. Et slags energipolitisk «Hva faen?» som burde få selv Aasland til å felle en tåre i kaffekoppen – om han har den egenskapen.
Norge har råd – men mangler ryggrad Vi har verdens billigste kraft å produsere, verdens høyeste kraftoverskudd per innbygger, verdens største offentlige pengebinge, verdens mest strømintensive industri og verdens mest pinglete tolkning av EØS.
At vi og har en statsminister som tror på «markedskrefter» som om AS Norge er et lite aksjeselskap, ikke en energinasjon.
Og likevel nekter regjeringen å bruke den eneste konkurransefordelen Norge faktisk har.
At vi kan gi industrien billig kraft uten å ruinere oss. Tyskland må subsidere kraften fordi de har ødelagt sitt eget kraftsystem. Norge kunne gitt industrien billig kraft uten å tape én krone.
Men regjeringen er mer redd for å irritere ESA enn å miste industriarbeidsplasser. Konklusjon: Norge står igjen som idioten i skolegården Mens Tyskland løfter industrien tilbake på beina, står Støre med manglende ryggrad og lua i hånda og gjentar. ESA ser på oss. EU kan bli streng. Ursula kan bli skuffa. Vi må passe oss, ellers blir vi kjeftet på.
For å si det på Moxnes-vis: Norge ser ikke bare ut som nisseluelandet – vi oppfører oss som det også. Hvis Tyskland kan subsidiere kraftkrevende industri til 15 øre/kWh, Og EU sier det er greit, Og hele Europa rigger seg for konkurranse, så er det bare ett land igjen som velger å ikke bruke handlingsrommet. Landet som kunne blitt Europas industrikonge, men som heller velger å være EU’s lydigste elev.
Gi den mannen sparken!