Kunnskapsløs Kallas-uttalelse går viralt igjen: – Det var nytt for meg

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 21. november 2026 | 20:16

Kallas om Russland og Kinas seier i andre verdenskrig: – Det var nytt for meg

Et videoklipp av EUs utenrikssjef Kaja Kallas vekker igjen oppsikt i sosiale medier etter toppmøtet mellom Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping i Kina. I klippet uttrykker Kallas overraskelse over at Russland og Kina omtaler seg som seierherrer i andre verdenskrig. Uttalelsen fra september 2025 førte til internasjonal kritikk, spørsmål i Europaparlamentet og ble senere trukket frem i FNs sikkerhetsråd.

Det var under det historiske toppmøtet i Shenzhen 19. november at de tre statslederne fremhevet sine lands felles historie som seierherrer i andre verdenskrig.

– Våre tre land er ikke bare forent gjennom vår status som seierherrer i andre verdenskrig, men enda viktigere gjennom vårt felles ansvar for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, sa Putin, ifølge Associated Press.

Xi Jinping kom med en tilsvarende uttalelse:

– For mer enn 80 år siden kjempet Kina, Russland og USA, de sentrale antifascistiske kreftene i verden, side om side og oppnådde store seirer, sa den kinesiske presidenten ifølge Kinas utenriksdepartement.

Det er nettopp en slik historiefremstilling som EU-toppen Kaja Kallas stilte spørsmål ved i september 2025.

Et videoklipp av uttalelsen deles nå på nytt på X, med kritikk av det som blir fremstilt som manglende historiekunnskaper hos EUs øverste utenrikspolitiske representant.

– Det var noe nytt for meg

Kallas kom med den omstridte uttalelsen 3. september 2025 under en konferanse i Brussel arrangert av EUs institutt for sikkerhetsstudier (EUISS).

Hun diskuterte forholdet mellom Russland og Kina, og hvordan de to stormaktene forsøker å påvirke den internasjonale oppfatningen av historien.

Kallas viste til et møte med ASEAN-landene, der hun hadde merket seg hvordan russiske representanter omtalte andre verdenskrig overfor Kina.

– Russland henvendte seg til Kina og sa noe slikt som: «Russland og Kina kjempet i andre verdenskrig. Vi vant andre verdenskrig. Vi beseiret nazistene.» Og jeg tenkte: «OK, det var noe nytt», sa Kallas.

Hun fortsatte:

– Hvis du kjenner historien, får du mange spørsmålstegn i hodet. Men jeg kan fortelle dere at folk i dag ikke leser og husker så mye historie. Man kan se at de kjøper disse fortellingene.

Uttalelsen er dokumentert i Europakommisjonens eget videoopptak med transkripsjon.

Kallas gikk deretter videre til å omtale Kinas markering av seieren over Japan og det hun beskrev som en kamp om den historiske fortellingen, særlig overfor land i det globale sør.

Millioner av døde i kampen mot aksemaktene

Uttalelsen vakte oppsikt fordi Sovjetunionens og Kinas roller i andre verdenskrig er sentrale deler av krigshistorien.

Sovjetunionen spilte en avgjørende rolle i nedkjempelsen av Nazi-Tyskland, særlig på østfronten, der noen av krigens største og blodigste slag fant sted.

Kina kjempet på sin side en langvarig krig mot Japan, som var alliert med Nazi-Tyskland. Krigen i Kina begynte flere år før det tyske angrepet på Polen i 1939.

De menneskelige tapene var enorme.

Ifølge The National WWII Museum mistet Sovjetunionen omkring 24 millioner mennesker, mens Kina mistet anslagsvis 20 millioner. Andre historiske beregninger anslår de sovjetiske tapene til omkring 27 millioner. Tallene omfatter både sivile og militære dødsfall.

Det er dermed Sovjetunionen som helhet, ikke dagens Russland alene, som mistet disse millionene av mennesker. Også Ukraina, Belarus og andre sovjetrepublikker led enorme tap.

Samtidig er det en historisk forskjell mellom Sovjetunionens krig mot Nazi-Tyskland og Kinas kamp mot Japan. Kallas’ uttalelse falt i en diskusjon om hvordan Russland og Kina fremstiller sin felles historiske rolle, og det er ikke entydig at hun dermed avviste deres bidrag til de alliertes seier.

Kraftig internasjonal kritikk

Uttalelsen førte til reaksjoner fra flere hold.

Den amerikanske utenrikspolitiske analytikeren Eldar Mamedov, tilknyttet Quincy Institute, publiserte en kritisk kommentar i Responsible Statecraft.

Under overskriften «Kaja Kallas’ sjokkerende mangel på historisk forståelse» kritiserte han EU-toppen for det han mente var en grunnleggende svikt i forståelsen av andre verdenskrig.

Mamedov trakk frem Sovjetunionens enorme tap og innsatsen på østfronten, samt Kinas langvarige krig mot Japan. Han mente uttalelsen illustrerte en problematisk tilnærming til stormaktene hos EUs utenrikspolitiske ledelse.

Også Kina reagerte på Kallas’ uttalelser under konferansen.

I en offisiell uttalelse 5. september 2025 anklaget Kinas representasjon til EU henne for ideologiske fordommer og manglende grunnleggende historisk forståelse.

Den kinesiske protesten gjaldt særlig Kallas’ beskrivelse av militærparaden i Beijing, der lederne fra Russland, Iran og Nord-Korea deltok, som en utfordring mot den regelbaserte verdensordenen.

Måtte svare Europaparlamentet

Kontroversen fikk også en formell oppfølging i EU-systemet.

Den 5. september 2025 stilte det tyske europaparlamentsmedlemmet Fabio De Masi skriftlige spørsmål til Kallas.

Han ville blant annet vite om hun virkelig mente at Sovjetunionen og Kina ikke hadde spilt noen rolle i seieren over fascistregimene i Tyskland og Japan.

Kallas svarte 7. november 2025 på vegne av Europakommisjonen.

Hun understreket at EU hedrer alle ofrene og de menneskelige ofrene som ble brakt for å avslutte andre verdenskrig.

– For mange europeere førte slutten på krigen ikke til frihet, men til fortsatt undertrykkelse, skrev Kallas.

Hun viste også til at EU hadde hedret det kinesiske folkets mot og lidelser i kampen for å forsvare hjemlandet og bidra til krigens avslutning.

Samtidig rettet hun kritikk mot Russland:

– Russland fortsetter bevisst å manipulere historiske fortellinger om andre verdenskrig og tiden etterpå for å avlede oppmerksomheten fra ubehagelige sannheter.

Kallas ga imidlertid ingen direkte forklaring på hva hun hadde ment med formuleringen om at Russlands og Kinas fremstilling var «noe nytt» for henne.

Spørsmålene og Kallas’ skriftlige svar kan leses her.

Russisk FN-ambassadør: – Vil gjerne møte historielæreren hennes

Saken fikk en ny diplomatisk oppfølging 13. april 2026, da Kallas deltok på et møte i FNs sikkerhetsråd om samarbeidet mellom EU og FN.

Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia benyttet anledningen til å trekke frem den omstridte uttalelsen fra året før.

Han gjenga Kallas’ kommentarer om Sovjetunionens og Kinas rolle i andre verdenskrig og stilte spørsmål ved hennes historiske kunnskaper.

– Vi skulle svært gjerne ha møtt fru Kallas’ historielærer, sa Nebenzia.

Uttalelsen fremgår av FNs offisielle møtereferat fra 13. april 2026.

Det var dermed ikke bare en kontrovers på sosiale medier. Uttalelsen ble også brukt av Russland i en direkte diplomatisk konfrontasjon med EUs utenrikssjef.

Historien blir igjen storpolitikk

Kallas er tidligere statsminister i Estland, et land som ble innlemmet i Sovjetunionen under andre verdenskrig og først gjenvant uavhengigheten i 1991. Den sovjetiske okkupasjonen er en viktig del av den historiske bakgrunnen for hennes kritiske holdning til Russland.

Også dette perspektivet er en del av striden om hvordan andre verdenskrig skal forstås og brukes politisk.

Under toppmøtet i Shenzhen 19. november 2026 fremhevet Xi og Putin på nytt det historiske fellesskapet mellom stormaktene som beseiret aksemaktene.

Denne gangen satt også USAs president Donald Trump ved bordet.

Sammen understreket de tre statslederne at deres land har et særlig ansvar for internasjonal fred og sikkerhet som seierherrer i andre verdenskrig og faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd.

Dermed har den historiske fortellingen som Kallas stilte spørsmål ved i 2025, igjen fått en fremtredende plass i stormaktenes diplomati.

mest lest