BBCs journalist Steve Rosenberg konfronterte Vladimir Putin på hans årlige pressekonferanse med spørsmål om fremtiden for Russland. Den russiske presidenten forsvarte landets restriktive lover og anklaget Vesten for å skape et fiendebilde.
På Putins pressekonferanse fredag stilte Rosenberg presidenten et direkte spørsmål: «Hvilken fremtid planlegger du, hvilken fremtid bygger du for ditt land og ditt folk?»
Rosenberg spurte om Russland i fremtiden vil fortsette å straffe offentlig uenighet med den offisielle linjen, om jakten på indre og ytre fiender vil forsterkes, og om mobilinternett vil bli stengt oftere rundt om i landet. Han spurte også om det vil komme flere «spesielle militæroperasjoner», eller om Russland vil gå en annen vei.
Forsvarer lovverket
Putin brukte mye av svaret sitt på å forsvare Russlands lov om «utenlandske agenter», som har vært gjenstand for sterk kritikk. Han hevdet at loven ikke er en russisk oppfinnelse, men ble først innført i USA på 1930-tallet.
– Den amerikanske loven er langt strengere. Den gir kriminell straff, inkludert fengselsstraff, for politisk aktivitet finansiert fra utlandet. Vi har ikke noe slikt, sa Putin.
Han påsto at den russiske loven kun krever at man oppgir finansieringskilder hvis man driver med politisk aktivitet, og at personer kan tas ut av listene hvis de slutter med politisk virksomhet eller avviser utenlandsk finansiering.
Stikk mot BBC
Putin kom også med et stikk mot BBC, og viste til et søksmål fra president Donald Trump mot kringkasteren.
– Det er mange milliarder involvert i søksmålet fra USAs president mot BBC. Det er deres familiesaker, de får ordne opp selv. Jeg vil ikke strø salt i såret, sa Putin, før han la til: – Jeg tror president Trump har rett.
Betingelser for fred
På spørsmål om det vil komme flere militæroperasjoner, var Putin tydelig:
– Det vil ikke bli noen operasjoner hvis dere behandler oss med respekt, hvis dere respekterer våre interesser på samme måte som vi hele tiden har forsøkt å respektere deres. Hvis dere ikke lurer oss, slik dere lurte oss med NATOs utvidelse østover.
Putin gjentok den russiske påstanden om at NATO lovet å ikke utvide seg «en tomme» østover, og anklaget Vesten for å ha skapt den nåværende situasjonen.
– Dere snakker hele tiden om at dere forbereder dere på krig med Russland. Skal vi angripe Europa, eller? Dette er tøv, sa presidenten.
Han hevdet at Vesten skaper et fiendebilde av Russland for å dekke over egne feil innen økonomi og sosialpolitikk, og viste til det han kalte mislykket grønn politikk i Europa.
Åpen for samarbeid
Putin understreket at han er åpen for samarbeid med Vesten, men på bestemte vilkår:
– Vi er klare til å stoppe kamphandlingene umiddelbart, hvis Russlands sikkerhet sikres på mellomlang og lang sikt, og vi er klare til å samarbeide med dere.
Han gjentok sitt syn om at Europa og Russland naturlig utfyller hverandre, og siterte den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Kohl, som i 1993 skal ha sagt at Europas fremtid må være sammen med Russland.
Putin pekte på at Russland er verdens fjerde største økonomi målt i kjøpekraftsparitet, etter Kina, USA og India, mens Storbritannia ligger på 7.-8. plass.
– Hvis vi hadde samlet våre krefter med europeiske land, ville vårt samlede BNP etter kjøpekraftsparitet vært større enn USAs, hevdet Putin.