KrF-leder Dag-Inge Ulstein mener Norge står i en demografisk og sosial krise som få politikere våger å snakke om.
Fødselstallene faller, skilsmissene rammer tusenvis av barn hvert år, og samfunnets forståelse av både mors- og farsrollen er i endring. I en podkast med Ole Asbjørn Ness beskriver Ulstein et samfunn som unngår smertefulle sannheter, og et politisk klima der mange ser det som sin viktigste oppgave å beskytte voksne mot vonde følelser, fremfor å beskytte barn mot konsekvensene av brutte familier.
Ness løfter fram den historiske utfordringen med fallende fødselstall i moderne samfunn og spør hva som egentlig skjer. Ulstein svarer at Norge må se til land som faktisk forsøker å snu utviklingen, selv om det er politisk ukorrekt.
– Det som er litt scary her er å se til Ungarn. Linja se til Ungarn er jo nok til at du blir kappa hodet av bare du sier det. Men se på hva de gjør.
Han viser til land som har innført økonomiske insentiver og familiepolitiske reformer.
– Noen land har lyktes med å snu det, også litt i Frankrike. Du må legge til rette, ha noen gulrøtter for å få snudd det.
Men for Ulstein er dette ikke først og fremst økonomi. Det handler om kultur og verdier.
– Vi må sette ord på at det er faktisk veldig alvorlig. Det er ekstremt kritisk.
I det siste budsjettet prioriterte KrF gratis samlivskurs nettopp for å forebygge brudd før de skjer.
– Det koster ikke mye, men tenk hvis vi kunne forebygge noen av de 14–15.000 barna som opplever at foreldre er på vei mot mekling og skilsmisse hvert år.
Skilsmisse: – Vi kan ikke lenger skjerme voksne for den følelsen
Ness deler åpent om egen skilsmisseerfaring og beskriver smerten barna opplever når familien brytes opp. Ulstein mener dette er samtaler politikere må tørre å ta, selv når folk reagerer.
– Vi har brukt for mye energi på å skjerme voksne for de vonde følelsene. Men vi kan ikke skjerme voksne folk for den følelsen.
Han viser til hvor raskt debatten stoppes når noen påpeker konsekvensene av høye skilsmissetall.
– Hvis du sier at vi må forebygge, så får du høre: Du moraliserer. Eller verre: Noen lever i voldelige forhold, så du kan ikke snakke om det.
Ulstein understreker at dette ikke handler om de tilfellene der brudd er nødvendig.
– Det er jo ikke det som er utgangspunktet. De fleste gjør alt de kan. Men vi må våge å si at det er en kostnad. For samfunnet og for hvert enkelt barn.
FHI-dataene om barn som lever gjennom skilsmisse er ifølge ham tydelige, men samtalen uteblir.
– At det er helt tyst, at folk holder kjeft rundt dette… det er det som er problemet.
Farsrollen: – 30 prosent lavere skilsmisserisiko
Ulstein trekker frem forskning han har fulgt tett gjennom sitt arbeid med samlivskurs. Han beskriver en stor studie av 10.000 barn, som undersøkte hvilke faktorer som mest påvirket om foreldre holder sammen.
– Det som sjokkerte forskerne, var fars tilstedeværelse i måltid og samtale. Mer enn at det var likestilt i omsorgsoppgaver.
Han sier tallene er tydelige.
– Hvis far hadde 15 prosent mer enn gjennomsnittet av måltidsfellesskap og samtale uten TV, var det 30 prosent mindre sannsynlighet for skilsmisse to år etterpå.
For Ulstein handler dette om å gå ned på et nivå som politiske debatter vanligvis ikke våger å berøre.
– Det er der vi har ødelagt. Vi snakker for lite om menn, om det å være far, og hvor avgjørende det er.
Han kobler dette også til abortdebatten.
– Mange kvinner som har tatt abort sier at barnefar ikke ville. Det er en del av debatten vi ikke snakker om.
Abort og KrFU-stormen: – Paradokset var enormt
Da Ness spør om stormen rundt den nye KrFU-lederen, Ingrid Olina Hovland, peker Ulstein på hva han mener er et grunnleggende paradoks i dagens offentlige debatt.
– Det var et paradoks at de som står fremst for fullstendig selvbestemmelse, ikke lot en ung kvinne få bestemme hva hun selv skal mene.
Han sier det var et massivt press for å kansellere henne.
– 40–50.000 signerte på direkten. Det var ikke noe rom for refleksjon. Man ønsket å mobbe henne ut av stillingen.
Men Ulstein mener noe endret seg etter hvert.
– Mange som var uenig i uttalelsen hennes, fikk likevel øynene opp for hvor viktig det er å ha en samtale om når livet starter og hvilke prinsipper som gjelder.
En kultur som unngår smertefulle sannheter
Ulstein beskriver en politisk kultur der enhver ubehagelig problemstilling møtes med argumenter om krenkelse.
– Vi kan ikke snakke om skilsmisse, for noen blir krenka. Vi kan ikke snakke om fødselstall, for det kan såre noen. Vi kan ikke snakke om abort, for det er noen som har opplevd det. Opp, opp, opp, ferdig med det.
For ham er dette en av de største utfordringene i norsk politikk.
– Vi må komme videre som samfunn. Vi må våge å si det som er sant om samfunnet vårt.
Han understreker at han er klar over risikoen.
– Jeg må vite at det kan gjøre det vanskeligere for folk. Men jeg kan ikke la være å snakke om det, for det er for alvorlig.
Et politisk prosjekt bygget på åpenhet om realitetene
Ulstein tror KrF er i ferd med å fylle et rom som andre partier ikke våger å ta.
– Hvis ikke vi våger å ha denne stemmen, hva slags samfunn får vi da?
Han mener de store temaene – fødselstall, skilsmisse og familieoppløsning – må løftes før det er for sent.
– Vi må våge å ta tak i det. Det er en sannhet som må fram.
Ness foreslår at et slikt prosjekt kan få bred appell, også på venstresiden. Ulstein nøler ikke.
– Vi må si det som er sant. Og hvis folk kjenner seg igjen i det, så er det jo bare bra.