Mediekonsernet Schibsted har besluttet å redusere arbeidsstyrken med rundt 350 årsverk i løpet av året. Det bekreftet konsernsjef Siv Juvik Tveitnes under et allmøte onsdag, skriver Aftenposten.
– Det er ingen lett beslutning å måtte gi avkall på dyktige ansatte, men slik den økonomiske situasjonen har utviklet seg, er det ingen annen utvei, sier Tveitnes i en pressemelding.
Selskapet informerer at grepet er nødvendig for å sikre «uavhengig journalistikk av høy kvalitet, drive innovasjon og samtidig styrke vår posisjon i en stadig mer konkurranseutsatt mediebransje».
Før jul varslet Tveitnes at både annonse- og abonnementsinntektene har hatt en flat utvikling. Med rundt 2800 ansatte totalt, innebærer dette at omtrent 13 prosent av konsernets ansatte vil bli berørt av nedbemanningen, melder Aftenposten.
Lederen for redaksjonsklubben i VG, Jostein Matre, sendte ifølge Journalisten en melding til sine kollegaer via Slack forrige uke, hvor han uttrykte bekymring for en utfordrende tid fremover. Han anbefalte at de ansatte begynner å tenke på mulighetene utenfor VG allerede nå, heller enn å vente til mer konkret informasjon blir tilgjengelig:
– Eg trur derfor det er ein god ide at folk allereie no startar tankeprosessen rundt om det finnes eit liv utanfor VG, og ikkje startar med det først når meir konkret informasjon kjem, skrev han.
Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten: Utfordrer mangfoldet i norsk presse
Del av en global trend
Schibsteds planlagte nedbemanninger er ikke et isolert tilfelle, men reflekterer en global utfordring i mediebransjen. Ifølge en analyse fra Press Gazette ble hele 3875 journaliststillinger kuttet i USA og Storbritannia i 2024, som representerer en trend med flere år med kutt.
Samtidig vokser digitale plattformer raskt og overtar annonseinntektene som tidligere var reservert tradisjonelle medier.
Bransjens utfordringer knyttes til en stadig mer digitalisert verden, der nye aktører og sosiale medier konkurrerer om oppmerksomheten. Samtidig gir såkalt «Folkemedia», som eksempelvis X, brukergenerert innhold til publikum med muligheten til å ta en mer aktiv rolle i nyhetsformidlingen, noe som ytterligere forsterker presset på etablerte mediehus.
Les også: Tradisjonelle medier med store jobbkutt i 2024 – Er «folkemedia» fremtiden?
Massivt mediekonsern
Schibsted eier en rekke store norske og svenske medier, inkludert VG, Aftenposten, E24, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adressa og Fedrelandsvennen, samt Aftonbladet, Svenska Dagbladet og Omni i Sverige. I tillegg eier de NTB og Finn.no. De er også største eier med nesten 30 prosent av Polaris Media, som igjen eier eier 78 mediehus.
Schibsted mottar direkte og spesielt indirekte gjennom sine aksjeposter, betydelige summer av presestøtten.
Det er foreløpig uklart hvordan kuttene vil fordeles mellom de ulike avdelingene og mediehusene, eller hvilke land som vil rammes hardest av kuttene.