Regjeringen vil innføre en norsk segregeringsmonitor for å kartlegge nabolag med høy arbeidsledighet, levekårsutfordringer og stor andel innvandrere. Modellen henter inspirasjon fra Danmark og Sverige, som i flere år har brukt lignende oversikter for å følge utviklingen i utsatte områder.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) mener behovet for bedre kunnskap er tydelig.

– Vi har ikke lykkes godt nok med integreringen når vi ser at innvandrere er overrepresentert blant arbeidsledige, blant dem som lever i lavinntekt og som bor i områder med levekårsutfordringer, sier hun til Aftenposten.

Vil ikke kopiere «ghettostrategien»

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) får ansvaret for å utarbeide monitoren, som skal vise utviklingen mer finmasket enn tidligere statistikk. Kartet skal koble innvandrerandel opp mot indikatorer som yrkesdeltakelse, utdanning, barnehagedeltakelse og deltakelse i samfunnet. Den første segregeringsmonitoren er planlagt offentliggjort i 2026.

Regjeringen understreker at målet ikke er å kopiere Danmarks såkalte ghettostrategi, der det settes tak på innvandrerandel i enkelte områder. Samtidig vurderes strengere tiltak for å motvirke negativ utvikling, blant annet å nekte ytelser til flyktninger som flytter fra kommunen de opprinnelig ble bosatt i, dersom de ikke er selvforsørget.

Vurderer nye tiltak

Stenseng erkjenner at kartleggingen kan skape debatt, men avviser at hensikten er å stemple bydeler.

– Det er ikke bra at vi har for mange segregerte boområder, hvor man ikke er i kontakt med andre som er ulik en selv. Vi må blande oss, det er det som er integrering, sier hun.

Ifølge statsråden handler monitoren om å kunne snakke åpent om utfordringer knyttet til fattigdom, kriminalitet og utenforskap, samtidig som målet om et mangfoldig samfunn ligger fast. Regjeringen vil bruke kunnskapen til å vurdere hvilke tiltak som best kan styrke deltakelse og arbeid i utsatte områder.