Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Når skal norske politikere prioritere utfordringene vi har i Norge. Det prates og prates, men når skal prat bli til handling.
Vi har matkøer, dyr mat, høye strømpriser, nedleggelser av skoler, mangel på helsepersonell, lærere, politi, høy inflasjon, høye renter, svak krone, drivstoff priser med mer. I tillegg har vi infrastruktur som vei, jernbane, strømnett, flom og ras sikring som mangler vedlikehold.
Men 35 milliarder i statsstøtte til havvind på Utsira nord, det har vi råd til sammen med støtte til batteri fabrikker som ikke produserer og slår seg selv konkurs eller flytter alt til et annet land.
Hva hadde 35 milliarder kunne løst i Norge, vi kunne oppretthold skoler og dermed lokal samfunn. Vi kunne hatt gratis tannhelse med egenandel, vi kunne ansatt flere lærere, politi, helsepersonell, gjort noe med strømprisen/nettleie, matkøer, fattigdom, barn/ungdom som faller utenom fellesskapet pga dyrtid med mer.
Men dette er ikke prioritert, det virker ikke slik da vi hele tiden leser om at alt dette bare øker i omfang.
I tillegg så har vi en EØS avtale som griper inn i hverdagen til oss alle. Fra staten til fylkeskommuner, kommuner og deg og meg. Og her betaler vi også store summer bare for å ha avtalen. Og når det gjelder Utsira måtte vi få godkjenning av EFTA for å kunne gi statsstøtte. Vi må ha «europeisk» godkjenning for å bruke våre egne penger, slik er det. Og nå er så og si nesten alle partier på Stortinget klare for å få oss inn i EU, men ikke før de ser meningsmålinger som sier at folket er klare for dette, så da fortsetter vi med å utvide EØS til det ikke er noen forskjell på medlem eller ikke.
Nå er det på tide å reflektere litt, ønsker vi å gjøre noe med de utfordringene vi har i Norge, ønsker vi europeisk styring, ønsker vi å være et selvstendig land, ønsker vi politikere som setter deg og meg først, ja da må vi begynne å stemme nytt, vi må få politikere og partier som vil dette.
Din stemme ved valget blir en stemme for forandring eller ikke. Vi må ta tak i utfordringene vi har i Norge, vi har ikke råd til å fortsette den politiske kursen som til nå har vært førende. Vi må ta Norge ut av EØS, ut av ACER, vi må ha norsk politisk styring av Norge. Vi vil fortsatt være en del av Norden, Europa og resten av verden. Det forandrer seg ikke. Vi skal fortsette å bidra, men ikke på bekostning av norske borgere og norsk næringsliv. For dette er grunnlaget for å kunne bidra i verden.