Regjeringens forslag om å innføre sivil arbeidsplikt i krise og krig møter nå knallhard kritikk fra en av Norges fremste eksperter på offentlig rett. Professor i ofentlig rett ved UiO, Benedikte Moltumyr Høgberg, kaller forslaget «grunnlovsstridig» og advarer mot at det vil uthule demokratiet og svekke rettsstaten.
Lovforslaget, som nå behandles i Stortingets justiskomité, gir regjeringen fullmakt til å pålegge alle sivile borgere mellom 18 og 72 år arbeidsplikt dersom Norge rammes av krig, trussel om krig eller alvorlig krise. Høgberg har i to grundige Facebook-poster her og her gjennomgått og slaktet forslaget. Hun etterlyser en bredere offentlig debatt før det eventuelt vedtas.
«Stortinget er i ferd med å gi regjeringen fullmakt til å beordre hele befolkningen til arbeid i krig og krise. Det betyr at regjeringen skal få bestemme hvor du og jeg skal jobbe, og hva vi skal jobbe med, dersom de mener at det foreligger en krise eller krigssituasjon,» skriver hun.
Dette gjelder ikke bare soldater eller nøkkelpersonell, men alle – med svært få unntak. I forslaget legges det også opp til at det kan opprettes et sentralt register hvor nordmenns arbeidsevne og helsedata samles inn og lagres.
Svekket maktfordeling
Høgbergs hovedankepunkt er at forslaget flytter makt fra Stortinget til regjeringen på en måte som bryter med grunnleggende prinsipper i Grunnloven.
«Det store problemet er at regjeringen får fullmakt til å definere at det foreligger en krise – og med det kan de gi seg selv hjemmel til å pålegge befolkningen arbeid. Her ser vi en glidende maktoverføring fra Stortinget til regjeringen, og det uten krav til at Stortinget må være satt ut av spill,» mener Høgberg.
Til forskjell fra beredskapsloven av 1950, som kun kan brukes dersom Stortinget ikke kan samles, er dette et forslag som gjør det mulig for regjeringen å sette Grunnlovens maktfordeling til side mens demokratiet fortsatt fungerer.
«Dette er snedig lovgivning. Det ser tilforlatelig ut, men er en reell forskyvning av makt,» skriver professoren.
Tvang og straff
Forslaget inneholder også straffebestemmelser. Dersom noen nekter å møte til beordret arbeid, kan de straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. Høgberg stiller spørsmål ved både det praktiske og prinsipielle ved en slik tvangslogikk.
«Å bruke straff for å få folk til å bidra i en krise – som om folk flest ikke ønsker å bidra når det gjelder – er et alvorlig feiltrinn. Det undergraver tillit, det svekker motivasjon og det er dårlig kriseledelse,» skriver hun.
Jusprofessoren etterlyser i stedet en modell der befolkningen mobiliseres gjennom samarbeid, frivillighet og tillit – ikke trusler og maktbruk.
Totalregistrering av befolkningen
Et annet sentralt punkt i Høgbergs kritikk er regjeringens plan om å kartlegge befolkningens helse og arbeidsevne for å kunne sette folk inn i riktige roller når krisen rammer. Dette innebærer blant annet:
- At det kan opprettes et nasjonalt register over folks helse og yrkesbakgrunn
- At fastleger og arbeidsgivere kan pålegges å gi fra seg informasjon
- At personvernlovgivning og taushetsplikt kan settes til side
Høgberg reagerer kraftig:
«At fastleger skal pålegges å vurdere helsen til folk og innrapportere dette, bryter med tilliten i legepasientforholdet. Det gir DDR-vibber.»
Hun advarer også mot risikoen ved at slike data samles digitalt og blir et mål for hackere, samtidig som staten påtar seg en enorm byråkratisk og økonomisk belastning i fredstid – uten at det finnes noen klar plan for hvordan dette skal gjennomføres.
Ingen fritak for presse, rettsvesen eller akademia
Forslaget gir kun snevre unntak fra arbeidsplikten – for eksempel for gravide eller personer med særlig omsorgsansvar. Det betyr at journalister, dommere, advokater og forskere i teorien kan beordres til helt andre jobber enn de har i dag. Dette uroer Høgberg:
«Vi kan få situasjoner der journalister beordres til informasjonsarbeid for staten, eller der advokater tas ut av rettssystemet for å gjøre andre oppgaver. Da mister vi rettssikkerhet og uavhengighet i det som kanskje er den mest kritiske fasen i nasjonens historie.»
Historisk advarsel: Fullmakter i krisetider
Høgberg minner om at det er nettopp lover gitt i krisetid som har vært starten på slutten for mange demokratier:
«Vi kjenner historien. Hitler fikk makt gjennom kriselover. Keiser Augustus også. Og i vår tid ser vi hvordan land som Ungarn og Tyrkia bruker unntakslover for å undergrave demokratiet.»
Heller ikke uten paralleller til Hitler er det vi er vitne til:
«Den 23. mars 1933 fikk Hitler ekstraordinære fullmakter fra Riksdagen. Disse var inntatt i «Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich» (engelsk: «Law to Remedy the Distress of People and Reich»). Da Hitler ba om å få de ekstraordinære fullmaktene i en tale samme dag, lovet han særlig tre ting – at fullmaktene skulle brukes til det beste for folket, at terskelen for å anvende fullmaktene uansett var høy, og at fullmaktene ville representere demokratiets vilje,» skriver professoren i et tredje Facebook-innlegg.
Hun påpeker at Norge allerede har lover og mekanismer som kan aktiveres i krise – som beredskapsloven – men at det nå skjer et alvorlig brudd med tidligere rettstradisjoner ved at regjeringen gis denne typen direkte makt over befolkningen.
En advarsel til alle politiske partier
Selv om regjeringen foreslår loven, retter Høgberg også et kritisk blikk mot opposisjonen på Stortinget.
«Det virker som om opposisjonen sover. De må våkne nå, og de må være sin rolle bevisst. Dette er en historisk test på om Stortinget fortsatt har ryggrad til å si nei når regjeringen forsøker å utvide sin makt.»
Hun advarer også mot tankegangen om at «det går sikkert bra» fordi dagens regjering ikke vil misbruke makten:
«Lovgivning skal ikke bygge på at vi håper vi får en snill regjering. Det som gis av fullmakter nå, kan misbrukes senere – i en annen politisk situasjon.»
En stille revolusjon?
Professorens oppgjør med lovforslaget kan sammenfattes som en kraftfull advarsel mot det hun beskriver som en stille revolusjon:
«Her skjer det et paradigmeskifte. Fra at staten er en garantist for frihet og rettssikkerhet, til at staten blir en aktør som tvinger og kontrollerer. Det skjer uten folkelig debatt, og med brede fullmakter til en liten gruppe mennesker.»
Lovforslaget ventes å behandles i Stortinget i løpet av våren. Høgberg oppfordrer befolkningen til å lese loven selv, og gjøre seg opp en mening:
«Jeg ber dere lese lovforslaget. Det handler om vår rettsstat. Vårt demokrati. Vår frihet. Dette bør ikke gå upåaktet hen,» skriver hun.