Donald Trump gikk natt til onsdag norsk tid til kraftig angrep på Wall Street Journal på sin plattform Truth Social, etter at avisens kommentator Elliot Kaufman publiserte en meningsartikkel der han hevdet at Iran gjentatte ganger har lurt den amerikanske presidenten i forhandlingene om Hormuzstredet.
I et langt innlegg kalte Trump Kaufman en «idiot» og en «tulling», og avviste på det sterkeste påstandene i artikkelen.
– Iranske styrker tror absolutt ikke at jeg er en «sucker». Det gjør ingen andre heller, skrev Trump, og la til at Wall Street Journal «ikke lenger er obligatorisk lesning – bare en mislykket politisk avis».
Presidenten antydet også at mediemogul Rupert Murdoch sto bak vinklingen av artikkelen.
Hva hevdet Kaufman?
I sin kommentarartikkel, med tittelen «The Iranians Take Trump for a Sucker», argumenterte Kaufman for at Iran to ganger har lurt USA til å gi fra seg diplomatiske fortrinn i bytte mot løfter om å åpne Hormuzstredet – løfter som deretter ble brutt.
Kaufman beskrev et mønster der Iran først lovet trygg passasje gjennom stredet da Trump annonserte en to ukers våpenhvile 7. april, for deretter å trekke tilbake løftet. Ifølge Kaufman gjentok det samme mønsteret seg da USA presset Israel til å innføre en ny våpenhvile i Libanon den 16. april – noe Iran skal ha betinget videre forhandlinger på.
Dagen etter den andre kunngjøringen erklærte Irans militær at stredet var stengt, og advarte om at det å nærme seg det ville bli ansett som «samarbeid med fienden».
Trump forsvarer sin Iran-politikk
I Truth Social-innlegget avviste Trump at han har gitt etter for iransk press, og listet opp det han beskrev som en rekke knusende slag mot regimet:
– Deres marine ligger på havbunnen. Luftforsvaret er borte. Atomlaboratorier og lagre ble tilintetgjort. Lederne er døde, inkludert general Soleimani, skrev Trump.
Han sammenlignet sin egen linje overfor Iran med tidligere presidenter, og trakk særlig frem Barack Obama, som ga Iran 1,7 milliarder dollar i kontanter og «hundrevis av milliarder» for å hjelpe landet på vei mot en atombombe.
Forlenger våpenhvilen
Samtidig som Trump gikk til angrep på Kaufman og Wall Street Journal, valgte han tidligere å forlenge våpenhvilen med Iran som løp ut natt til onsdag norsk tid. Beslutningen kommer midt i en fastlåst situasjon der Hormuzstredet fortsatt er stengt, og Iran krever at USA opphever blokaden av iranske havner som betingelse for å åpne stredet igjen.
Kaufman advarte i sin artikkel om at dette vil bli Irans «tredje bløff» – dersom Trump aksepterer betingelsene.
Fakta om Obama-administrasjonens betaling til Iran i 2016
Donald Trump har flere ganger trukket frem Barack Obamas Iran-politikk i sammenligninger med sin egen linje. Han har spesielt nevnt at Obama «ga» Iran 1,7 milliarder dollar i kontanter og «hundrevis av milliarder» gjennom sanksjonslettelser i forbindelse med atomavtalen (JCPOA).
1,7 milliarder dollar i kontanter: Dette var en oppgjør av en gammel tvist fra før 1979-revolusjonen. Iran hadde betalt USA for militært utstyr som aldri ble levert etter at sjahen ble styrtet. USA returnerte 400 millioner dollar i hovedstol pluss 1,3 milliarder dollar i forhandlet rente. Hele beløpet ble overført i kontanter (i utenlandsk valuta som euro og sveitsiske franc) fordi sanksjonene gjorde vanlig bankoverføring vanskelig. Betalingen skjedde i januar 2016, samtidig som fire amerikanske fanger ble frigitt fra Iran. Obama-administrasjonen hevdet at betalingen og fangefrigivelsen var separate prosesser, men tidspunktet ble brukt som pressmiddel.
«Hundrevis av milliarder» / sanksjonslettelser: Dette refererer ikke til direkte amerikanske pengeoverføringer, men til at internasjonale sanksjoner ble lettet etter at Iran oppfylte sine forpliktelser i atomavtalen. Iran fikk dermed tilgang til egne frosne eiendeler i utenlandske banker (hovedsakelig ikke i USA). Estimatene varierte: noen snakket om opptil 100–150 milliarder dollar i totale frosne midler, men amerikanske myndigheter anslo at Iran reelt sett fikk tilgang til rundt 50 milliarder dollar i brukbare, likvide midler etter gjeld og andre forpliktelser.
Kilder: Brookings Institution, U.S. Treasury Department, FactCheck.org, AP News, Wall Street Journal-rapportering fra 2016 og offisielle uttalelser fra Obama-administrasjonen.