Bare rundt fem prosent av norske husholdninger sitter med anslagsvis 77 av landets 113 milliarder kroner i rentebærende forbruksgjeld. Aleneboende menn og innvandrere er særlig utsatt.
Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som undersøker nordmenns forbruksgjeld ved utgangen av 2024.
550.000 kroner i gjennomsnitt
I 2024 hadde norske husholdninger til sammen 113 milliarder kroner i rentebærende, usikret gjeld. Nær fire av ti nordmenn tilhørte en husholdning med slik gjeld.
Men gjelden var svært skjevt fordelt.
Av landets drøyt 2,6 millioner husholdninger hadde bare 140.000 det SSB betegner som «tyngende forbruksgjeld». Det innebærer at den rentebærende forbruksgjelden utgjør minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt før skatt.
Disse husholdningene hadde i gjennomsnitt rundt 550.000 kroner i rentebærende forbruksgjeld.
En beregning basert på SSBs tall viser dermed at de 140.000 husholdningene til sammen skyldte anslagsvis 77 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent 68 prosent av landets samlede rentebærende forbruksgjeld.
Med andre ord satt rundt én av 20 husholdninger med nær 70 prosent av den dyre forbruksgjelden.
16.500 husholdninger skylder over én million
Blant husholdningene med tyngende forbruksgjeld finnes en mindre gruppe med særlig store lånebeløp.
Hele 16.500 husholdninger hadde over én million kroner i rentebærende forbruksgjeld. Det tilsvarer nær 12 prosent av husholdningene i gruppen med tyngende gjeld.
Disse hadde i gjennomsnitt mer enn ti rentebærende usikrede lån hver.
Gjelden består hovedsakelig av forbrukslån, men også kredittkortgjeld utgjør en betydelig andel.
Det er heller ikke bare husholdninger med spesielt lave inntekter som har opparbeidet seg slike gjeldsbeløp. SSB finner at husholdningene med over én million kroner i tyngende forbruksgjeld har inntektsnivåer rundt medianen i befolkningen.
Blant husholdningene med mellom 300.000 og én million kroner i slik gjeld er det vanlig å ha mellom fem og syv usikrede lån. Over syv av ti har en hovedinntektstaker som er yrkestilknyttet.
Les også: 185.000 norske husholdninger får ikke endene til å møtes
Aleneboende menn og innvandrere skiller seg ut
SSB finner også betydelige forskjeller mellom befolkningsgrupper. Blant menn som bor alene har 8,3 prosent tyngende forbruksgjeld. Det er mer enn dobbelt så høy andel som blant kvinner som bor alene.
Også innvandrere er overrepresentert. Mens innvandrere utgjør omtrent 20 prosent av befolkningen, står de for 25 prosent av den rentebærende forbruksgjelden. Det tilsvarer 28,6 milliarder kroner.
Blant innvandrere har 7,8 prosent tyngende forbruksgjeld, mot 4,4 prosent i befolkningen ellers. Andelen er dermed rundt 77 prosent høyere blant innvandrere.
SSB finner ikke store forskjeller mellom innvandrere etter verdensdelbakgrunn. Personer med flyktningbakgrunn har imidlertid noe sjeldnere tyngende forbruksgjeld enn andre innvandrere.
Byrået peker på at kort botid og begrenset tilgang til kreditt kan være mulige forklaringer.
Les også: Vedvarende press i privatøkonomien – én av fem tåler ikke en uforutsett regning
Boligeierskap utgjør et stort skille
Et av de tydeligste skillene går mellom dem som eier bolig, og dem som står utenfor boligmarkedet. Blant boligeiere har bare rundt to prosent tyngende forbruksgjeld. For personer som ikke eier egen bolig, er andelen nesten elleve prosent.
Forskjellen blir enda større når SSB undersøker dem med minst oppsparte midler.
Blant personer uten egen bolig og med lav finansformue har nesten 18 prosent tyngende forbruksgjeld. Dersom de i tillegg har annen gjeld, eksempelvis billån eller studiegjeld, stiger andelen til 25 prosent.
SSB peker på at både aleneboende menn og innvandrere er overrepresentert blant dem som ikke eier egen bolig.
Boligeiere har dessuten mulighet til å låne med sikkerhet i eiendommen, mens andre i større grad må benytte usikret kreditt, som normalt har høyere renter. Det er dermed særlig personer med lite formue, annen gjeld og manglende tilgang til boliglån som har størst risiko for å ende opp med tyngende forbruksgjeld.
Les også: Unge mer utsatt i dyrtiden: Kredittkortgjeld øker mest
Nær 100.000 færre med tyngende gjeld
Til tross for de store gjeldsbeløpene viser SSBs analyse også en positiv utvikling. I 2020 tilhørte 372.100 personer en husholdning med tyngende forbruksgjeld. Ved utgangen av 2024 var antallet redusert til 278.700. Det tilsvarer en nedgang på 93.400 personer, eller omtrent 25 prosent.
Andelen av befolkningen falt samtidig fra 7,1 til 5,1 prosent.
SSB-tallene viser dermed at færre nordmenn hadde tyngende forbruksgjeld i forhold til inntekten i 2024 enn fire år tidligere, selv om gjelden fortsatt var svært konsentrert hos en relativt liten gruppe.
Den nyeste utviklingen viser imidlertid at forbruksgjelden igjen har økt.
Ifølge Norsk Gjeldsinformasjon, omtalt av iNyheter, hadde den samlede forbruksgjelden nådd 178,3 milliarder kroner ved utgangen av september 2026. Av dette var 140,7 milliarder rentebærende gjeld.
De nyere tallene er ikke direkte sammenlignbare med SSBs beregninger fra 2024, som har en snevrere avgrensning av rentebærende usikret gjeld. De viser likevel at gjeldsbeløpene fortsatt er betydelige, mens SSBs analyse avdekker hvor skjevt den økonomiske belastningen er fordelt.
Les også: Kredittkortgjelden vokser: – 178 milliarder i samlet forbruksgjeld