Kamala Harris’ presidentkampanje etterlates med en massiv gjeld og sterk kritikk etter overdådige utgifter. Det skal være snakk om hele 28 millioner kroner på privatfly i løpet av de siste ukene valget alene, skriver New York Post.
Totalt anslås kampanjens utgifter til privatfly å ha nådd hele 130 millioner kroner, utregnet fra en dollarkurs på 11 kroner. Det kommer frem i tall fra Federal Election Commission.
De overdådige utgiftene har ført til skarp kritikk, spesielt med tanke på at Harris har omtalt klimaendringer som en «eksistensiell trussel» og har oppfordret oppfordret til redusert karbonforbruk. Privatfly kan slippe ut opptil 14 ganger mer CO₂ enn kommersielle fly.
Dessuten har demokratene gått hardt ut mot Republikanerne for å «kjøpe valget» gjennom ressurssterke donorer som Elon Musk, samtidig som de selv har brukt mer i valgkampmidler enn deres motstandere.
Høye kostnader, lavt utbytte
I perioden 1.–17. oktober brukte kampanjen 24 millioner kroner på flytjenester fra Private Jet Services Group og ytterligere 4,7 millioner kroner hos Advanced Aviation Team, melder New York Post. Dette kom på toppen av andre luksusutgifter, som:
- 131 000 kroner på matleveringstjenester som Uber Eats.
- 131 000 kroner på spesialisert is fra kjente merker.
- 66 000 kroner til leie av en brettspillkafé i Arizona for å nå studenter.
- 684 000 kroner på hotellopphold og catering ved femstjerners hoteller som Hotel Du Pont.
Kampanjen har også fått kritikk for å bruke over 62 millioner kroner på betalinger til 24 ulike venstre-organisasjoner, inkludert grupper med bånd til milliardæren George Soros’ stiftelse.
Harris-kampanjens største utgiftspost på budsjettet var imidlertid reklame, der hele 6,6 milliarder kroner ble brukt på produksjon og innkjøp av medieinnhold. Av dette gikk 27,5 millioner kroner til tre digitale byråer som fokuserer på samarbeid med influensere på nett, ifølge The Blaze.
Til tross for en valgkampkasse på rundt 18 milliarder, står Harris’ kampanje nå igjen med 222 millioner kroner i gjeld. Det rapporteres fra flere medier at Harris-kampanjen fortsatt tigger donorer om penger for å nedbetale den omfattende gjelden.
– Vi bør alle anse oss heldige for at Kamala ikke vant. Med den inkompetansen hun – og teamet hun valgte til å drive kampanjen hennes – har vist, inkludert sløsing, dårlig ledelse og det totale tapet, kan vi trygt anta at Harris ville vært en absolutt katastrofe for økonomien, sier Austin Rasmussen i Republicans Abroad Norway til iNyheter.
Les også: Vant egentlig «Demokratene» valget? (+)
Donald Trump samlet på sin side inn rundt 12 milliarder kroner. Av disse kom anslagsvis minst 1,3 milliarder fra verdens rikeste mann, Elon Musk.
Allerede før Trump tiltrer, har Musk tjent tilbake disse pengene og vel så det: Som eier av 22 % av Tesla-aksjene tjente han over 510 milliarder kroner etter at aksjekursen steg, drevet av investorers tro på at Trump vil være gunstig for selskapet.
Det anslås at rundt 175 milliarder kroner sammenlagt ble brukt på valget, ifølge USNews.
Harris’ pengebruk står i skarp kontrast til valgresultatet, hvor Trump økte sin oppslutning i nesten alle delstater sammenlignet med 2020-valget. Kritikere mener kampanjen prioriterte kjendisfesting og luksus fremfor strategisk velgerkontakt.