Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
VM er over i den omdiskuterte gulfstaten Qatar og meninger har flommet over media i den stil det alltid gjør når det kommer til denne basillen det ikke finnes vaksine mot.
Å se menn (og kvinner) på banen sparke rundt på en ball har fasinert folk i årtusener. Helt fra Inkafolkets kultur har denne basillen infisert folk. Undertegnede er ikke født med den genfeilen denne basillens påvirkning trolig skyldes.
Det å ikle seg «sitt» lags trøyer, drakt og skjerf, heise flagget til MU på flaggstangen for deretter å skrike heseblesende til tellyen i et fåfengt forsøk å påvirke kampen ligger forbi min fatteevne. Når man i tillegg reiser verden rundt for å se «sitt» lag tape kampen og gå amokk i gatene for å få ut sin aggresjons, knuse vinduer og det som måtte komme i sin vei og slå ned motstandernes seier i vilt raseri minner mer om Neandertals måte å uttrykke seg selv. Gryntene og skrikene raver de rundt uten annen mening enn å få ut dette undertrykte raseriet.
Jeg vil tro dette er et område psykologien enda ikke har begitt seg inn på og ei heller tørr for hva det kan medføre av raseriutbrudd på kontoret.
Så med hånden på hjerte jeg har ikke sett en kamp. Siste jeg så da var Norge i en eller annen finale og jeg var på Bali. Det ble rigga til storskjerm som jeg så vidt glimta på med tanke jeg skal opp i morgen og kose meg på stranden med en pils.
En bortimot fanatisk av tilhørighet blant fansen er og forblir et mysterium.