I slutten av september ble begge gassrør i Nord Stream 1 og ett av to rør i Nord Stream 2 sprengt. Mange vestlige leder og såkalte eksperter var raske med å peke på Russland. Men nå sier en rekke vestlige tjenestemenn til Washington Post at det ikke finnes bevis som peker på Russland. Mange av dem går så langt som å si at de ikke tror Russland står bak.
Beskyldningene gikk først på at Kreml hadde til hensikt å kvele energistrømmen til millioner over hele kontinentet denne vinteren, en form for «utpressing,» sa noen ledere, designet for å true land til å trekke tilbake sin økonomiske og militære støtte til Ukraina.
Men nå, etter måneder med etterforskning, sier flere tjenestemenn privat at Russland kanskje ikke har skylden for angrepet på Nord Stream-rørledningene.
«Det er ingen bevis på dette tidspunktet for at Russland sto bak sabotasjen,» sa en europeisk tjenestemann, Hans utsagn gjenspeiler vurderingen til 23 diplomatiske og etterretningstjenestemenn i ni land som er intervjuet de siste ukene, skriver Washington Post.
Noen som avisen hadde snakket «gikk så langt som å si at de ikke trodde Russland var ansvarlig.» Andre som fortsatt anser Russland som en hovedmistenkt sa at det kan være umulig å tilskrive angrepet positivt – til noe land.
I månedene etter eksplosjonene, som resulterte i det som trolig var en av de største enkeltutslippene noensinne av metangass, har etterforskere finkjemmet rusk og analysert eksplosiverester som er gjenvunnet fra Østersjøen. Seismologer har funnet tidspunktet for tre eksplosjoner den 26. september, som forårsaket fire lekkasjer på rørledningene Nord Stream 1 og 2.
Ingen tviler på at skaden var bevisst. En tjenestemann i den tyske regjeringen, som utfører sin egen etterforskning, sa at eksplosiver ser ut til å ha blitt plassert på utsiden av strukturene.
Men selv de med innsidekunnskap om de «rettsmedisinske» detaljene binder ikke definitivt Russland til angrepet, sa tjenestemenn, som uttalte seg på betingelse av anonymitet for å dele informasjon om fremdriften i etterforskningen, hvorav noen er basert på gradert etterretning.
«Sikre spor på en etterforskning som denne kommer til å bli ekstremt vanskelig,» sa en høytstående tjenestemann i det amerikanske utenriksdepartementet.
USA overvåker rutinemessig kommunikasjonen til russiske tjenestemenn og militærstyrker, en hemmelig etterretningsinnsats som bidro til nøyaktig å forutsi Moskvas februar-invasjon av Ukraina. Men så langt har analytikere ikke hørt eller lest uttalelser fra russisk side som tar æren eller antyder at de prøver å dekke over deres engasjement, sa tjenestemenn.
Å tilskrive angrepet har vært utfordrende fra starten av. Den første eksplosjonen skjedde midt på natten sørøst for den danske øya Bornholm. Forskere oppdaget ytterligere to eksplosjoner mer enn 12 timer senere nordøst for øya.
Les også: Klipp av Biden går viralt: Har startet spekulasjoner om at USA sprengte rørledningene
Gitt den relativt grunne dybden til de skadede rørledningene – omtrent 75 meter på stedet for en av eksplosjonen – kunne en rekke forskjellige aktører teoretisk ha ført til angrepet, muligens ved bruk av nedsenkbare droner eller ved hjelp av overflateskip, sa tjenestemenn. Listen over mistenkte er ikke bare begrenset til land som besitter bemannede ubåter eller dyphavsdemoleringsekspertise.
Lekkasjene skjedde i de eksklusive økonomiske sonene i Sverige og Danmark. Europeiske nasjoner har forsøkt å kartlegge hvilke skip som var i regionen i dagene før eksplosjonene, i håp om finne en liste over mistenkte.
«Vi vet at denne mengden eksplosiver må være en aktør på statlig nivå,» sa den finske utenriksministeren Pekka Haavisto i et intervju denne måneden. «Det er ikke bare en enkelt fisker som bestemmer seg for å legge bomben der. Det er veldig profesjonelt.»
Uavhengig av gjerningsmannen sa Haavisto at for Finland, som ikke er en Nord Stream-klient, «lærdommen er at det viser hvor sårbart energinettverket vårt, våre undersjøiske kabler, internett … er for alle typer terrorister.»
Russland er imidlertid fortsatt en nøkkelmistenkt, skriver Washington Post, delvis på grunn av sin nyere historie med bombing av sivil infrastruktur i Ukraina og tilbøyelighet til ukonvensjonell krigføring.
Det er ikke et så stort sprang å tro at Kreml ville angripe Nord Stream, kanskje for å undergrave NATOs besluttsomhet og rive bort allierte som er avhengige av russiske energikilder, sa andre tjenestemenn Washington Post har snakket med.
Mange andre har rette mistanken mot USA, siden både presidentene Trump og Biden, og deres tjenestemenn, har vært tydelige på at de var imot avtalene mellom Russland og Tyskland om Nord Stream-ledningene. Biden gikk så langt at han i februar sa USA kom til å stoppe Nord Stream 2 og at de hadde midlene til å gjøre det.