Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Det virker som mange nordmenn vet best hvordan problemene mellom Israel og naboene skal løses. Nyhetssendingene har siden 7.oktober vært i stor grad preget av omtale av Israel med negative fortegn. Våre ledende politikere har ikke gjort situasjonen bedre med sine løsninger på palestina-arabere og Israels problemer.
Norge har tidligere spilt en stor rolle som fredsmekler i forholdet mellom partene, men er nå avskiltet av Israel og derfor plassert på sidelinjen av banen. Utenriksminister Espen Barth Eide viser fortsatt stor iver med å spille en rolle i Midtøsten, men dette blir et spill på utsiden av banen.
Etter at våpenhvileavtalen mellom Hamas og Israel hadde blitt undertegnet og noen få israelske gisler var blitt satt fri ser vi igjen bevæpnede menn sammen med mange mennesker hylle terror og død over Israel mens det serveres kake og boller..
Det er nå femten måneder siden vi har sett slik opptreden. Det vi har fått servert fra media er at det var hungersnød og tilstanden for sivilbefolkningen var nærmest uutholdelig. Hamas sitt propaganda sirkus har hatt fritt spillerom med norsk presse, diltende etter som nyttige sauer.
De fleste nordmenn har i dag utpekt Israel igjen som syndebukken, noe som ikke er overraskende etter femten måneder med antisemittisk kampanjejournalistikk fra NRK. Hvilken vei du snur deg i dag i egne omgivelser eller i andre omgivelser uttaler vanlige nordmenn seg med sikre betraktninger om Israel og myndighetene i Israel synder i krigen.
Legger vi alt dette sammen i en sum er det med andre ord blitt en flom av jødehat i kongeriket vårt. Norge har blitt et land med jødehatere og det går ut over barna til norske jøder. Det er fortvilende lesestoff å se hvordan vi her hjemme ikke klarer å rydde opp i denne utviklingen..
Sondre Bjørdal i Vårt Land har skrevet om hvordan jødiske barn blir hetset i norske skolegårder og i andre sammenhenger av sine medelever. En forteller at han ble jaget fra skolen. En annen forteller om drapstrusler utenfor klasserommet. Flere opplever at omtanke for familie i Israel blir sett på som nærmest noe skittent.
Foreldre er det nærmeste påvirkere for sine barn og når de sitter hjemme og snakket negativt om jødene smitter dette over på barna som igjen tar det ut i mobbing mot jødiske barn. Hvis denne type trakassering og mobbing hadde rammet andre minoriteter i Norge ville dette garantert medført at flere av våre ministre hadde hoppet i stolen og tatt turen til nærmeste mikrofonstativ for å gi uttrykk for sin forbauselse og fortalt hva som skulle gjøres for å få slutt på dette uvesenet.
En god venn av meg skrev nylig på Facebook: Før klarte jeg ikke skjønne hvordan jødehatet kunne få fotfeste i Norge. At norske myndigheter kunne hjelpe tyskerne med jødeforfølgelsene. At vanlige nordmenn anga jødene. Det klarte jeg ikke forstå. Men, det klarer jeg nå.
Når v i tar et tilbakeblikk på hvordan Norge har oppført seg mot sine få jøder opp gjennom historien fra innføringen av grunnloven hvor jødene ble nektet adgang til riket, er dette en skammens historie. Under krigen og etter krigen var det fortsatt mye jødehat i Norge. Vi har som nordmenn ikke lært noe av vår svikefulle opptreden mot våre egne norske jøder. Ekkoet fra våre tidligere holdninger overfor våre egne jøder roper til oss fra alle kanter.