Foreldrenes psykiske helse blir raskt bedre etter brudd. Slik er det ikke for barna, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Studien har forsøkt å undersøke de helsemessige konsekvensene av det å oppleve et samlivsbrudd.

Øystein Kravdal er professor og forskningsleder ved Folkehelseinstituttet. Han forteller til Bergens Tidende at i deres analyse av gode data over lang tid, har de sett på to generasjoner samtidig. Både foreldre, og barna deres.

Kravdal forteller at funnene deres viser at en skilsmisse påvirker helsen til de to generasjonene ulikt.

Studien har tatt for seg norske registerdata for å undersøke den fysiske og psykiske helsen til foreldre og deres første barn før og etter et brudd, i situasjoner der barnet var yngre enn 18 år da foreldrene gikk fra hverandre.

Antall årlige konsultasjoner hos fastlege er brukt som indikasjon på helse, selv om dette selvfølgelig er en indikator med åpenbare svakheter, understreker Kravdal overfor BT.

Til sammen omfatter materialet 800.000 årlige observasjoner for norske husstander.

Noe av det de fant ut, er følgende:

• Både mors og fars psykiske helse forverrer seg i tiden før bruddet. Spesielt de siste to årene. Umiddelbart etter bruddet forbedrer helsen seg, selv om den ti år etterpå – som er slutten av observasjonsperioden – fremdeles ikke er så god som den var flere år før bruddet fant sted. Kurven faller raskere for fedrene enn for mødrene.
• For barna er det en slak forverring av den psykiske helsen frem mot bruddet, og så fortsetter helseproblemene å øke gjennom hele observasjonsperioden på ti år etter bruddet.

– Det som er det mest spennende funnet i denne studien, er hvor store forskjeller det er mellom foreldre og barn når det gjelder psykiske lidelser etter bruddet, sier Kravdal til BT.

Han synes det er interessant å se hvordan utviklingen for moren på noen måter skiller seg ut.

Les også: Regjeringen vurderer tobakksforbud for fremtidige generasjoner

Når det gjelder den fysiske helsen, ser det ut til at mødres helsetilstand blir verre i årene etter skilsmissen, mens det er mindre tydelige utslag hos fedre og barn.

– Det ser altså ut til at mor har den kraftigste økningen i helseproblemer etter et samlivsbrudd, sier Kravdal til avisen.

Studien har ikke sett på om alderen til barn ved brudd kan ha noen innvirkning på deres helse senere.

I en tidligere studie som Kravdal og en kollega har jobbet på, har de målt bruken av antidepressiver hos voksne skilsmissebarn i alderen 20 til 40 år.

Der så de at bruken var noe høyere hvis foreldrene hadde skilt seg før barna var fem år, enn hvis de var tenåringer.

Etterspørselen etter usensurerte Roald Dahl bøker har skutt i været