Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har inngått en kontrakt verdt 2,9 millioner skattekroner for et prosjekt med hensikt å veilede offentlige ansatte til å «det riktige valget» om kjønns- og seksualitetsmangfold.

Det skriver Subjekt, som har fått innsyn i avtalen.

Ville sensurere dokumentet – feilet

Kontrakten, som i tillegg til en verdi på 2,9 millioner kroner har en opsjon på ytterligere 2,9 millioner, beskrives av Subjekt som såkalt «adferdsdesign». Hensikten er å påvirke offentlige ansatte til å ta «det riktige valget» i møte med spørsmål om kjønnsmangfold.

Dokumentet ble forsøkt sladdet før innsyn, men opplysningene kunne likevel kopieres ut. Overfor Subjekt forklarer Bufdir at sladdingen skulle beskytte leverandørens åndsverk, men at verktøyet som ble brukt «dessverre» ikke fungerte.

Ifølge Subjekt fremgår det av kontrakten at prosjektet ikke bare handler om tradisjonell kompetanseheving, men om adferdspsykologi.

Det vises til at kunnskap alene ikke er nok for å skape endring, og at informasjon og veiledning derfor skal utformes slik at de faktisk utløser ønsket adferd.

Ansatte skal hjelpes til å ta «det riktige valget»

Adferdsdesign defineres i avtalen som å «benytte kjente psykologiske mekanismer når man designer løsninger». Hensikten er å «utløse ønsket adferd fremfor bare å appellere til gode intensjoner», ifølge Subjekt.

Tre rammeverk fra adferdspsykologien trekkes frem i avtalen: nudging (valgarkitektur), atferdstrakten og COM-B-modellen. Målet er å gjøre det enklere for ansatte å handle i tråd med det prosjektet definerer som riktig praksis.

Prosjektet retter seg mot ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Subjekt beskriver etableringen av «Mangfoldskompasset» som det metodiske hovedgrepet – en lærings- og eksperimenteringsarena som skal teste nye samarbeidsformer og virkemidler.

Les også: Strid om Bufdir sine «kjønnsråd» før Stortingsbehandling: – Ideologisk styring

Bærekraftsprosjekter og kobling til Foreningen Fri

Comte bureau AS profilerer seg som et design- og innovasjonsmiljø med flere samfunnsrettede prosjekter i porteføljen. Blant prosjektene selskapet selv trekker frem på sine nettsider, finner vi:

• «Matdugnaden», et samarbeid med blant annet FHI og Gunhild Stordalens EAT (som nylig ble nedlagt), der målet beskrives som å gjøre det enklere for folk å velge «bærekraftig og sunn mat» i hverdagen, med henvisning til klima og miljø.
• Et annet prosjekt er «USBL – sosial bærekraft for boligutvikling», hvor Comte bistår boligaktøren USBL med å konkretisere og operasjonalisere «sosial bærekraft» i boligprosjekter.
• Comte har også gjennomført et «design hackathon» i samarbeid med Oslo kommune og EUs Big Buyers-initiativ, med fokus på elektrifisering av byggeplasser og tunge kjøretøy som del av det grønne skiftet. Her beskrives offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å bli en klimanøytral by innen 2030 og redusere utslippene med 95 %.
• På selskapets egne nettsider vises det også direkte til Mangfoldskompasset.no som en del av deres prosjektportefølje – prosjektet som nå inngår i Bufdirs satsing på kjønns- og seksualitetsmangfold for å bidra til «likeverdige tjenester for skeive».

I Bufdir-kontrakten er Foreningen Fri oppført som eneste «domeneekspert». Organisasjonen har fått kritikk som følge av deres flere radikale kjønnsideologiske synspunkter, deriblant støtte til å la barn under 16 år få hormonbehandling, samt «Mini-pride» – et arrangement rettet mot barn mellom 4 til 12 år (uten øvre eller nedre aldersgrense for å delta).

Les også: KrF vil fjerne «Rosa kompetanse» fra barnehagen og skolen – får kun støtte fra FrP (+)

Bufdir: Helt alminnelig metode

På spørsmål fra Subjekt om hvorfor kun én aktivistorganisasjon er valgt som domeneekspert, svarer Seniorrådgiver i Bufdir, Åshild Marie Grønningsæter Vige, at tre tilbud ble vurdert i anskaffelsesprosessen, og at det valgte tilbudet samlet sett svarte best på behovene.

Hun forklarer at Comte har knyttet til seg Fri fordi organisasjonen har fagavdelingen «Rosa kompetanse», som har ansatte i offentlige tjenester som sin hovedmålgruppe. Ifølge Vige skal Fri fungere som et bindeledd for å komme i kontakt med ressurspersoner i kommuner og andre offentlige tjenester.

Åshild Marie Grønningsæter Vige, som selv har vært leder for Skeiv Ungdom, avviser overfor Subjekt at prosjektet primært handler om å bruke adferdspsykologi for å styre ansatte.

Hun beskriver metodikken som alminnelig i såkalte Stimulab-prosjekter og sier at adferdsdesign ikke har vært fremtredende i arbeidet så langt.

Subjekt påpeker på sin sid at adferdsdesign er en av fire metodiske tilnærminger i prosjektet, og at kontrakten eksplisitt omtaler bruk av psykologiske mekanismer for å utløse ønsket adferd.

Saken har aktualisert en bredere debatt om statens rolle i å påvirke holdninger og praksis internt i offentlig sektor – og om hvor grensen går mellom kompetanseheving og styrt adferdsendring.