Programleder Fredrik Solvang ble synlig rørt under NRK-Debatten tirsdag kveld, da temaet var utenlandsadopsjoner.

I starten av sendingen åpnet Solvang med en personlig fortelling – om sin egen adopsjon fra Sør-Korea til Norge.

– God kveld. Her står jeg, Fredrik Solvang. Det kunne vært veldig annerledes, og det var nok meningen at det skulle være annerledes, innledet han.

På skjermen bak ham ble det vist et bilde av Solvang som barn, da han kom til Norge som adoptivbarn fra Incheon i Sør-Korea. Han fortalte at han egentlig skulle settes bort midlertidig etter morens bortgang, ifølge hans biologiske far, men at det endte med at han ble adoptert bort til Norge.

– Den lille koreanske familien ble ødelagt da først mor, og så sønnen forsvant – for alltid, sa en tydelig preget Solvang.

Han viste videre til flere dokumenterte tilfeller av ulovlige adopsjoner til Norge.

– Det har dukket opp med urovekkende mellomrom de siste årene, historier om adopterte som er stjålet, løyet for og lurt, sa Solvang, og nevnte blant annet saker omtalt av VG, Dagsavisen, NRK og TV 2.

Blant de sakene han viste til, var den om Camilla Austbø, som VG har dokumentert ble bortført som 3-åring fra Ecuador, og adoptert til Norge. Solvang pekte også på situasjonen i andre land, hvor utenlandsadopsjoner nå blir kraftig kritisert eller avviklet.

– I Sør-Korea har landets sannhets- og forsoningskommisjon slått fast at myndighetene i landet over tiår har begått menneskerettighetsbrudd gjennom masseeksport av barn, sa han.

Overfor VG fortalte Solvang etter sendingen at han hadde vegret seg for å lage en debatt om temaet.

– Jeg visste at det kom til å bli krevende. For det er så bunntrist, sier han til avisen.

Redaksjonssjef Solveig Tvedt i NRK sier til VG at de var klar over at temaet ville være nært for Solvang.

– Men han er jo en veldig profesjonell programleder. Han ville ta opp temaet og gå inn i det på en god måte, sier Tvedt og legger til:

– Så tenker jeg at når ting blir litt sterkt for ham, så er det fint at han våger å vise følelser. Det tror jeg vi alle tåler å se.