Etter massiv kritikk og press fra flere hold trekker nå også Senterpartiet støtten til lovforslaget de selv var med på å fremme. Dermed kan regjeringens plan om å gi seg selv vide fullmakter i krisesituasjoner falle i Stortinget.

Dagen før Stortingets endelige votering om den nye sivilbeskyttelsesloven, melder Senterpartiet at de ikke lenger støtter forslaget slik det foreligger. Det forekommer etter at først Venstre gikk ut mot loven tidligere i dag, etterfulgt av at FrP og KrF kort tid etter snudde i saken.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum uttaler til NRK at partiet ønsker å sende saken tilbake til regjeringen for en ny runde.

– Det er viktig med bredde og samlende flertall i en så viktig sak, sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til NRK onsdag ettermiddag.

Lovforslaget, som blant annet åpner for å innføre sivil arbeidsplikt for alle mellom 18 og 72 år, har vært gjenstand for økende debatt de siste dagene. Kritikerne mener regjeringen gis for vide fullmakter til å definere hva som utgjør en trussel mot rikets sikkerhet, samt i det å pålegge ved tvang og avgjøre arbeid for den sivile befolkningen.

FrP og KrF snudde tidligere – nå rakner flertallet

Helomvendingen fra Sp kommer kort tid etter at både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti trakk sin støtte. FrP-leder Sylvi Listhaug sa onsdag ettermiddag at det er «uklokt» å vedta loven uten at flere juridiske spørsmål er grundigere belyst, deriblant om mulig brudd på Grunnloven.

Partiet vil stemme imot dersom deres krav om utsettelse ikke blir hørt.

– Stortinget har ikke hastverk med å gjennomføre sluttbehandling av denne loven, men bør ta seg tid til å få bedre svar på spørsmålene som nå har blitt stilt, sier Listhaug i en pressemelding.

KrF, som også stemte for i første runde, har nå varslet at de vil stemme mot ved den avgjørende voteringen torsdag.

Senterpartiet er imidlertid ikke prinsippielle motstandere av vidstrakte fullmakter til regjeringen. At de nå trekker seg, kan heller tolkes som en midlertidig retrett frem til de nok en gang får flertallet med seg.

– Vi er opptatt av å innføre en arbeidsplikt i krigssituasjoner og mener det er riktig og nødvendig. Men når det er skapt så mye uro, må vi utsette saken og gå en runde til rundt enkeltformuleringene som skaper mest usikkerhet, forklarer Vedum til NRK.

Les også: FrP snur om omstridt kriselov – krever utsettelse

En lov som uthuler demokratiet

Justisminister Astri Aas-Hansen har tidligere forsvart forslaget med at man må forberede seg i fredstid på det som kan komme i krig. Men motstanden har vokst, både politisk og faglig.

Venstre-leder Guri Melby gikk skarpt ut tidligere i dag med uttalelser om at voteringen «er et avgjørende tidspunkt for det norske demokratiet». Hun mener regjeringen gis for stor makt til å definere unntakstilstand uten Stortingets kontroll.

Forslaget er ifølge henne en sentralisering av beslutningsmyndighet som bryter med den rettstatsessensielle maktfordelingsprinsippet.

Flere juseksperter deler den bekymringen. Professor Benedikte Høgberg ved Universitetet i Oslo har kalt forslaget grunnlovsstridig og en trussel mot rettsstaten, blant annet fordi det åpner for å beordre hele befolkningen til arbeid – med straff for dem som nekter.

– Det store problemet er at regjeringen får fullmakt til å definere at det foreligger en krise – og med det kan de gi seg selv hjemmel til å pålegge befolkningen arbeid. Her ser vi en glidende maktoverføring fra Stortinget til regjeringen, og det uten krav til at Stortinget må være satt ut av spill, sier Høgberg.

Les også: Venstre krever stans i ny kriselov: – Advarer mot «autopilot»-votering

Unødvendig autoritært

Professoren trekker paralleller til historiske eksempler der kriselover har blitt brukt til å svekke demokratier, inkludert hvordan Hitler fikk gjennomslag for ekstraordinære fullmakter i 1933.

Lovforslaget innebærer også mulighet for straff av dem som nekter å møte opp til beordret arbeid – med bøter eller fengsel i inntil tre år. Høgberg advarer mot en slik tvangslogikk og mener den undergraver tilliten i samfunnet.

I tillegg åpner lovteksten for etablering av et sentralt register med nordmenns helse- og arbeidsevnedata, og at fastleger og arbeidsgivere kan pålegges å levere denne informasjonen. Professoren mener dette bryter med pasient-legetillit og personvern.

Hun etterlyser i stedet en modell der befolkningen mobiliseres gjennom samarbeid, frivillighet og tillit – ikke trusler og maktbruk.

Dette tillitsbaserte alternativet fremstår som realistisk i Norge i dag. En undersøkelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) viser at nesten 9 av 10 nordmenn er villige til å kjempe for landet sitt dersom Norge blir angrepet. Det tyder på en sterk vilje i befolkningen til å bidra i kriser – uten at staten trenger å bruke tvang.

Les også: Tvangsarbeid i fredstid? Professor advarer mot ny kriselov: – Gir DDR-vibber

Rødgrønne partier varslet motstand fra start

Under første behandling 10. april stemte Rødt, SV, Venstre, MDG og Pasientfokus imot lovendringen.

– Det virker som om opposisjonen sover. De må våkne nå, og de må være sin rolle bevisst. Dette er en historisk test på om Stortinget fortsatt har ryggrad til å si nei når regjeringen forsøker å utvide sin makt, advarte Høgberg.

Nå ser det ut til at opposisjonen endelig har våknet og er på vei til å trekke i nødbremsen.

Dersom torsdagens avstemning ender med flertall for utsettelse, vil lovforslaget sendes tilbake til regjeringen. Hvis ikke, må forslaget trolig forkastes.