Ifølge lekkasjer til flere medier har president Donald Trump tilbudt Russland å beholde mesteparten av det okkuperte ukrainske territoriet. Dette inkluderer formell amerikansk anerkjennelse av Russlands suverenitet over Krim-halvøya, som ble annektert i 2014. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviser forslaget på det sterkeste.

– Ukraina vil ikke juridisk anerkjenne okkupasjonen av Krim. Det er ikke noe å snakke om her. Dette strider mot vår grunnlov, sa Zelenskyj på en pressekonferanse tirsdag ifølge The Telegraph.

Utenriksminister Marco Rubio, som inntil nylig ledet USAs deltakelse i fredssamtalene, har nå trukket seg fra videre forhandlinger. Det opplyser han selv på X.

Today I had a productive conversation with UK Foreign Secretary @DavidLammy. I extended my gratitude for hosting the U.S. delegation, led by Special Presidential Envoy @SPE_Kellogg. Our team is looking forward to substantive and good technical meetings with Ukrainian and UK…

— Secretary Marco Rubio (@SecRubio) April 22, 2025

Rubio har tidligere frustrasjon over fremgangen og sa at Trump vurderer å vende oppmerksomheten mot «andre prioriteringer».

Likevel møtes representanter fra USA, Europa og Ukraina i London onsdag for å diskutere forslaget videre. USAs spesialutsending til Ukraina, general Keith Kellogg, deltar fortsatt.

Det er imidlertid uklart om presidentens Russland-utsending, Steve Witkoff, vil være til stede, skriver New York Times. Han har møtt Vladimir Putin tre ganger siden februar, og er ventet i Moskva senere denne uken.

Den foreslåtte avtalen fra amerikansk side inneholder sju punkter. Den mest omdiskuterte delen går ut på å fryse frontlinjen der den står i dag, noe som innebærer at Russland får beholde store deler av Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. I tillegg kommer formell anerkjennelse av Russlands suverenitet over Krim.

I bytte skal Ukraina få tilbake kontrollen over to mindre områder, herunder munningen av Dnipro-elven og deler av Kherson-provinsen. Kjernekraftverket i Zaporizjzja, som i dag kontrolleres av Russland, skal overføres til amerikansk kontroll ifølge forslaget. Dette foreslås som del av en bredere ordning for å sikre energitilgang og regional stabilitet.

Planen innebærer også at Ukraina må love å ikke søke medlemskap i NATO, selv om de fortsatt kan bli medlem av EU. Til gjengjeld foreslås det at europeiske land kan sende en styrke for å hindre nye russiske angrep. Likevel inneholder ikke avtalen noen forpliktelse fra USA om sikkerhetsgarantier.

Dette har vakt reaksjoner i Storbritannia. Statsminister Keir Starmer har tidligere uttalt at ingen europeisk styrke bør sendes til Ukraina uten amerikansk støtte i ryggen. Han sa i februar at en amerikansk sikkerhetsgaranti er den eneste måten å effektivt avskrekke Russland på, skriver The Telegraph.

Ifølge ukrainske tjenestemenn vil avtalen være svært vanskelig å akseptere. Landets grunnlov forbyr regjeringen å avstå territorium uten folkeavstemning, og under dagens unntakstilstand er folkeavstemninger ikke tillatt. Kyiv forventer derfor ikke noe «ta det eller la det være»-tilbud i London, men ser møtet som en mulighet til å fremme sin egen fredsplan.

Selv om Zelenskyj i prinsippet er åpen for samtaler med Russland etter en våpenhvile, insisterer han på at territorielle innrømmelser er uaktuelt. Dette gjelder spesielt Krim-halvøya, som fortsatt ses på som ukrenkelig ukrainsk territorium.

Også fra russisk hold tones forventningene ned. Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa tirsdag at det ikke er hensiktsmessig å sette noen faste tidsfrister for en avtale. Han antydet at det ikke er sannsynlig med et gjennombrudd på kort sikt.

Samtidig uttrykte Putin tilfredshet med forslaget om å blokkere ukrainsk NATO-medlemskap. Dette har lenge vært et hovedkrav fra Moskva.

Avtalens siste punkt åpner for en ny fase i forholdet mellom USA og Russland. Det inkluderer full oppheving av sanksjoner, samarbeid om energi, og at amerikanske selskaper får tilgang til ukrainske mineralressurser gjennom en ny avtale.

Forventningene er nå lave for at noen endelig avtale vil komme ut av møtene i London. Ukrainas posisjon er fast: Landet kan ikke godta en fredsplan som innebærer å gi opp territorium eller å akseptere okkupasjon i strid med folkeretten.

Russland på sin side har ingen hast med å avslutte krigen på annet enn deres egne premisser.