Venstre-leder Guri Melby ber stortingsflertallet trekke i nødbremsen før den avgjørende voteringen om endringer i sivilbeskyttelsesloven. Lovforslaget åpner for at regjeringen ensidig kan innføre sivil arbeidsplikt i krise- og krigstid – uten at Stortinget nødvendigvis er koblet på.

Ifølge Melby blir votering et avgjørende tidspunkt for det norske demokratiet.

– Dette må ikke partiene la gli gjennom på autopilot, sier Melby til NRK, og legger til at forslaget gir regjeringen makt til å definere hva som utgjør en trussel mot rikets sikkerhet uten å involvere lovforsamlingen – og dermed gi seg selv vide fullmakter.

Flere partier sier nei

Rødt, Venstre, SV, MDG og Pasientfokus stemte allerede imot forslaget ved første behandling 10. april. Ved den andre og vanligvis rutinepregede voteringen som skjer tirsdag, varsler Venstre fortsatt motstand.

Melby ber Høyres Erna Solberg, Frps Sylvi Listhaug og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum om å snu i siste liten.

Ap, Høyre, Sp, Frp og KrF støtter forslaget, som åpner for å pålegge alle sivile mellom 18 og 72 år arbeidsplikt dersom regjeringen vurderer at rikets sikkerhet er truet.

Les også: Tvangsarbeid i fredstid? Professor advarer mot ny kriselov: – Gir DDR-vibber

Professor: – Grunnlovsstridig og autoritært

Kraftig kritikk har også kommet fra juridisk hold. En av Norges fremste på feltet, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, beskriver forslaget som både grunnlovsstridig og et alvorlig brudd med prinsippene for maktfordeling i Norge.

Hun advarer mot at forslaget vil uthule demokratiet og svekke rettsstaten og etterlyser en større offentlig debatt før det autoritære forslaget eventuelt vedtas.

I flere Facebook-innlegg peker hun på at regjeringen gis makt til å definere hva som utgjør en krise, og samtidig beordre folk til arbeid de selv utplukker.

– Her ser vi en glidende maktoverføring fra Stortinget til regjeringen, og det uten krav til at Stortinget må være satt ut av spill, skriver Høgberg.

Hun trekker paralleller til historiske eksempler der kriselover har blitt brukt til å svekke demokratier, inkludert hvordan Hitler fikk gjennomslag for ekstraordinære fullmakter i 1933.

Lovforslaget innebærer også mulighet for straff av dem som nekter å møte opp til beordret arbeid – med bøter eller fengsel i inntil tre år. Høgberg advarer mot en slik tvangslogikk og mener den undergraver tilliten i samfunnet.

I tillegg åpner lovteksten for etablering av et sentralt register med nordmenns helse- og arbeidsevnedata, og at fastleger og arbeidsgivere kan pålegges å levere denne informasjonen. Professoren mener dette bryter med pasient-legetillit og personvern.

– Det gir DDR-vibber, advarer hun.

Hun etterlyser i stedet en modell der befolkningen mobiliseres gjennom samarbeid, frivillighet og tillit – ikke trusler og maktbruk.

Dette tillitsbaserte alternativet fremstår som realistisk i Norge i dag. En undersøkelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) viser at nesten 9 av 10 nordmenn er villige til å kjempe for landet sitt dersom Norge blir angrepet. Det tyder på en sterk vilje i befolkningen til å bidra i kriser – uten at staten trenger å bruke tvang.

Les også:

Alle skal med – uten unntak

Ordningen har kun snevre unntak, noe som betyr at også journalister, advokater og dommere i prinsippet kan beordres til andre oppgaver. Dette vekker bekymring for både pressefrihet og rettssikkerhet i en krisesituasjon.

Redaktører som Gunnar Stavrum i Nettavisen og Hanne Skartveit i VG har også uttrykt sterk skepsis til lovforslaget, sammen med flere høringsinstanser, ifølge NRK.

Høgberg advarer Stortinget mot å støtte seg på tillit til dagens regjering, og understreker at lover må være robuste også i møte med fremtidige, potensielt mindre demokratiske regimer.

– Det som vedtas nå, kan misbrukes senere, påpeker hun.

Lovforslaget er ventet å bli endelig behandlet i Stortinget i løpet av våren. Høgberg oppfordrer publikum til å lese forslaget selv og gjøre seg opp en egen mening, ettersom det griper inn i grunnleggende rettigheter og prinsipper i det norske demokratiet.