Harald Magnus Andreassen mener nordmenn er altfor opptatt av hva Norges Bank gjør på det neste rentemøtet. Sjeføkonomen i SpareBank 1 Markets tror de langsiktige rentene kan bli liggende betydelig høyere enn Norges Bank legger til grunn – og sier han ville stolt mer på markedet.
Norges Bank lot renten stå uendret på siste rentemøte, og Andreassen mener det nå er reell usikkerhet om det kommer en ny renteøkning.
Prisveksten har i to måneder vært lavere enn Norges Bank hadde lagt til grunn, påpeker han i en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness.
– Jeg tror det er 50–50 på at det blir en kvart til, sier Andreassen om muligheten for en ny renteøkning.
Men for boligeiere, boligkjøpere og bedrifter mener han at dette egentlig ikke er det viktigste spørsmålet.
– Helt overdrevet fokus
Andreassen mener offentligheten legger altfor stor vekt på om Norges Bank justerer renten med et kvart prosentpoeng på det ene eller andre møtet.
– Det er et helt overdrevet fokus på hva Norges Bank gjør på dette eller neste rentemøte, sier han.
For den som allerede har store lån, betyr naturligvis den kortsiktige renten mye for privatøkonomien. Men når man vurderer å kjøpe bolig, ta opp nye lån eller gjøre langsiktige investeringer, mener Andreassen at man i stedet bør spørre hva kapitalen sannsynligvis vil koste gjennom hele perioden man skal ha lånet.
Og der mener han verden har forandret seg.
De ekstremt lave rentene var unntaket
Etter finanskrisen – og enda mer under pandemien – fikk verden de laveste rentene i historien.
Andreassen mener det var gode grunner til det. Etter finanskrisen satt husholdninger og bedrifter med stor gjeld og behov for å redusere belåningen. Under pandemien måtte sentralbankene bruke ekstraordinære virkemidler for å hindre økonomien i å kollapse.
Men dette var ikke et normalt rentenivå.
Nå har de lange realrentene – altså rentene justert for forventet inflasjon – steget kraftig tilbake.
Andreassen anslår at realrentene har økt med godt over tre prosentpoeng fra de laveste nivåene under pandemien og med over to prosentpoeng sammenlignet med lavrenteperioden etter finanskrisen.
Det betyr at selve den reelle kostnaden ved å låne penger er blitt vesentlig høyere.
Men Andreassens hovedpoeng er at dagens nivå ikke nødvendigvis er spesielt høyt historisk sett.
– Realrentene har kommet tilbake til et normalt nivå, mener vi, sier han.
– En helt ny verden for låntakerne
Andreassen mener mange fortsatt ikke fullt ut har tatt inn over seg hva dette innebærer.
– Det er en helt ny verden for låntakerne, sier han.
Han mener boligmarkedet og andre deler av økonomien gradvis begynner å forstå at kapital ikke lenger er tilnærmet gratis.
– Prisen på kapital er noe annet enn det vi ble vant med.
Men sett i et lengre historisk perspektiv er det snarere årene med nullrenter og negative realrenter som var ekstreme.
Derfor vil han heller ikke love at rentene skal særlig langt ned igjen.
– Jeg kan ikke love deg at du får så mye lavere renter, sier Andreassen.
Tror mer på markedet enn Norges Bank
På lengre sikt er Andreassen mer pessimistisk om rentenedgang enn Norges Bank.
Han viser til at rentemarkedet priser inn at pengemarkedsrenten på lang sikt vil ligge et sted rundt 4,25–4,50 prosent.
Det er høyere enn det Norges Bank legger til grunn.
– Jeg ville ha trodd mer på markedet enn Norges Bank, sier Andreassen.
Ness ber ham forklare hvorfor.
Andreassen svarer at markedspriser samler vurderingene til et stort antall investorer som faktisk setter penger på spill. Det betyr ikke at markedet alltid har rett, understreker han. Markeder kan både være irrasjonelle og ta kraftig feil.
Men den som vil vedde mot markedet, bør ha en svært god begrunnelse.
– Jeg ville tenkt meg veldig godt om før jeg gjorde et veddemål mot markedet, sier han.
Han mener markedsprisingen dessuten passer godt med det han selv mener er et mer normalt forhold mellom økonomisk vekst og realrenten over tid.
– Ikke legg til grunn at rentene skal berge deg
For privatpersoner har Andreassen derfor et ganske enkelt råd: Ikke bygg økonomien på en forventning om at rentene snart vender tilbake til nivåene fra årene før renteoppgangen.
Det kan selvsagt hende Norges Bank får rett og at renten etter hvert faller betydelig.
Men Andreassens egne anslag ligger gjerne rundt ett prosentpoeng høyere.
– Du skal være forsiktig med å legge til grunn at rentene kommer ned og skal berge deg fra dine problemer, hvis ingen andre tror på det. Da må du sitte på kunnskap som ikke andre har, sier han.
Budskapet er dermed mindre dramatisk enn at rentene nødvendigvis skal videre kraftig opp.
Andreassens poeng er snarere at nordmenn kan ha blitt vant til et rentenivå som aldri var normalt.
Hvis han og rentemarkedet har rett, er ikke dagens høyere kapitalkostnad et midlertidig avvik på vei tilbake mot nullrentene.
Den kan være den nye normalen.