Norsk bistand på 50 mrd i året til tross. Afrika forblir det fattigste kontinentet.
(Og se iNyheters utregning nederst i saken for hvor mye hver sysselsatte nordmann har betalt i snitt de siste fem årene.)
En fersk rapport fra Norad avslører at ni av de ti landene med høyest andel ekstremt fattige befinner seg i Afrika sør for Sahara, med Midt-Østens Jemen som det eneste unntaket.
Det var Panorama Nyheter, tidligere Bistandsnytt, som først skrev om saken.
Omtrent 700 millioner mennesker lever på under 2,15 dollar per dag, tilsvarende cirka 23,40 norske kroner. Denne gruppen regnes som ekstremt fattig, ifølge Norad-rapporten. Av landene med høyest andel fattige, er nærmest samtlige av dem i Afrika sør for Sahara.
Håvard Mokleiv Nygård, kunnskapsdirektør i Norad, forklarer til Panorama Nyheter at mange av disse landene er preget av krig og politisk ustabilitet, noe som hemmer økonomisk vekst.
– Vi vet fra forskningen at konflikt undergraver økonomisk vekst, og økonomisk vekst er selve «driveren» for fattigdomsreduksjon, sier han.
Rapporten indikerer også at vekst i bruttonasjonalprodukt per innbygger har mindre effekt på fattigdomsreduksjon i Afrika sør for Sahara sammenlignet med andre deler av verden. Den peker på utfordringene som lav inntekt, svake institusjoner og dårlig utviklet infrastruktur.
Nygård viser til at den politisk eliten i nasjonene ikke har utviklet offentlige velferdstjenester, og at dette resulterer i fortsatt fattigdom.
Han påpeker at mange land ikke har brukt den økonomiske veksten til å styrke og utvikle menneskelige ressurser, slik som utdanning og sosiale tjenester, og at det er dette som redusert vekstens positive innvirkning.
Ungdom i fattige land, særlig i Afrika sør for Sahara, møter usikkerhet med lavtlønte jobber i landbruk og tjenesteyting. Mangel på kvalitetsutdanning og yrkesopplæring hindrer dem fra å bryte fattigdomssyklusen. For å skape nye arbeidsplasser og øke inntektene er det avgjørende å investere i utdanning og infrastruktur, forklarer rapporten.
De ti fattigste landene
De ti landene med høyest andel ekstremt fattige ifølge Norad:
- Madagaskar
- Den demokratiske republikken Kongo
- Mosambik
- Sør-Sudan
- Malawi
- Den sentralafrikanske republikk
- Zambia
- Burundi
- Jemen
- Niger
Alle disse landene har en andel ekstremt fattige på over 50 prosent, bortsett fra Niger, som ligger like under denne grensen.
Les også: – Norge skulle gjøre somaliske pirater til hudpleiere
Rapporten fremhever dermed at FNs første bærekraftsmål, som har som mål å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, ikke ser ut til å bli utført i tide.
For å nå bærekraftsmålene om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, er det nødvendig med en betydelig økning i global innsats. Det kreves både offentlig og privat finansiering for å støtte utdanning, helse og infrastruktur i de fattigste landene, fremhever rapporten.
Dette til tross for at Norad peker på at disse landenes ledelse ikke bruker bistandsmidlene til å utvikle nasjonene.
Uten tilstrekkelige ressurser og målrettede investeringer risikerer vi at millioner fortsatt lever i fattigdom i flere tiår fremover. Mobilisering av nødvendige midler er kritisk for å skape varige endringer og løfte de mest sårbare befolkningene ut av fattigdom, forklarer Norad videre.
– Kan bistand fra bitte lille Norge endre situasjonen i Afrika sør for Sahara?, spør Panorama Nyheter.
– Norsk bistand kan ikke redde hele regionen. Men norsk bistand kan spille en rolle. For hver krone Norge setter i Verdensbankens IDA-fond blir opp imot fire kroner investert i afrikanske land. Det går blant annet til helse og utdanning, som bidrar til vekst, svarer Nygård.
Les også: Politikerne gir penger til utlendinger og glemmer egne innbyggere
Samtidig er det ikke bare dårlige nyheter. En rapport fra Verdensbanken som ble publisert to dager i forveien, viser at global fattigdom ble halvert fra 1990 til 2015.
Hvor mye offentlige velferdstjenester har utviklet seg i disse landene de siste 25 årene, er ikke kartlagt.
Norge har i siste forslag til statsbudsjett satt av 50,6 milliarder skattekroner til bistandsbudsjettet. Det tilsvarer rundt 17 500 kroner per sysselsatte.
iNyheters utregning viser at hver sysselsatte nordmann har betalt i snitt ca. 75 000 kroner i bistand de siste fem årene. Ettersom dette ikke er inflasjonsjustert, er tallet dermed enda høyere.