Norske ungdommer bekymrer seg i økende grad for å bli utsatt for vold, overgrep og trakassering. En ny landsdekkende rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at nær halvparten av ungdommer mellom 12 og 16 år planlegger hvor og når de går ut for å unngå kriminalitet.
Undersøkelsen omfatter 6 721 elever fra 39 ungdomsskoler over hele landet og kartlegger alt fra vold og overgrep til digitale krenkelser og hatrelatert trakassering.
– Jenter føler seg mer utrygge i eget nabolag om kvelden, og de planlegger i større grad for å unngå å bli utsatt for noe kriminelt, sier prosjektleder og forsker Else-Marie Augusti ved NKVTS i en pressemelding.
45 prosent av ungdommene i undersøkelsen oppgir at de planlegger når og hvor de skal gå for å unngå kriminalitet. 15 prosent av jentene og 5 prosent av guttene sier de føler seg utrygge i eget nabolag om kvelden.
Vold og overgrep starter tidlig
Tallene viser at mange ungdommer allerede i ung alder har opplevd alvorlige krenkelser. Over en av fire ungdomsskoleelever sier de har blitt lugget eller kløpet, mens en av fem jenter og en av fire gutter forteller om alvorlig fysisk vold som slag, spark eller å ha blitt banket opp.
Hver sjette jente og hver tiende gutt oppgir at de det siste året har blitt utsatt for fysiske eller seksuelle krenkelser fra jevnaldrende. Rundt hver tiende ungdom sier de har vært utsatt for omsorgssvikt, og to av ti jenter rapporterer om psykisk vold i hjemmet.
– Vi ser at jenter er mer utsatt enn gutter for vold i hjemmet. Det samme gjelder for seksuelle overgrep, både fysisk og digitalt, sier Augusti.

Digitale overgrep mest utbredt
Digitale seksuelle krenkelser er nå den vanligste formen for seksuelle overgrep blant ungdom. Hver fjerde jente og én av ti gutter sier de har vært utsatt det siste året.
– Det handler om alt fra å motta uønskede nakenbilder til å få seksualiserte bilder eller videoer av seg selv delt med andre. Omfanget av seksuelle overgrep på alle arenaer øker utover ungdomsskolen, mens fysisk vold ser ut til å avta, sier Augusti.
Forskerne finner også en sammenheng mellom rus og utsatthet: Ungdom som har drukket seg fulle, rapporterer langt flere tilfeller av seksuelle overgrep enn dem som ikke har drukket.
De fleste ber ikke om hjelp
Selv om mange opplever vold eller krenkelser, er det få som forteller det til noen. De fleste sier de ikke har snakket med foreldre, venner eller profesjonelle om det de har opplevd. Svært få saker blir anmeldt til politiet.
– Det betyr at en stor del av ungdoms utsatthet aldri blir synlig for rettssystemet eller hjelpeapparatet. Ungdom vet heller ikke alltid hvor grensen går mellom vanlige erfaringer og lovbrudd, sier Augusti.
Store utslag på helse og livskvalitet
Selv om flertallet av ungdommene i studien rapporterer god helse, finner forskerne klare sammenhenger mellom utsatthet og psykiske plager. Ungdom som har opplevd vold eller krenkelser har oftere symptomer på angst, depresjon og somatiske smerter, og de rapporterer lavere livskvalitet.
– Våre funn viser at belastende erfaringer i ungdomsårene er forbundet med både umiddelbare og framtidige helseplager. Det understreker behovet for å forebygge tidlig, sier Augusti.
Behov for bred forebygging
Rapporten viser at ungdom med funksjonsnedsettelser, de som ikke identifiserer seg som gutt eller jente, og ungdom fra familier med dårlig økonomi, er særlig utsatt for vold og overgrep.
NKVTS konkluderer med at forebyggende arbeid må skje på tvers av sektorer – i skole, helsevesen, barnevern og politi.
– Hjelpetjenester og tiltak som gjør det lettere for ungdom å dele sine erfaringer, er avgjørende. Mange hendelser skjer i gråsoner mellom lek, mobbing og lovbrudd. Vi må derfor møte ungdommene på deres egne premisser og med forståelse for hvordan de opplever det, sier Augusti.
