En intern vurdering i Utenriksdepartementet anbefalte allerede i 2012 å fase ut støtten til Terje Rød-Larsens tankesmie International Peace Institute (IPI). Søknaden manglet både detaljert budsjett og konkrete resultatmål. Likevel mottok organisasjonen 32,3 millioner kroner fra Norge de tre påfølgende årene.

Det kommer frem i en kommentar i Dagens Næringsliv, der avisen omtaler et internt UD-notat datert 12. oktober 2012.

Manglet budsjett og resultatmål

UD-notatet ble utarbeidet av Midtøsten-seksjonen og undertegnet av daværende seniorrådgiver Lars Nordrum, som i dag er nestkommanderende i Etterretningstjenesten.

Bakgrunnen var at Rød-Larsens IPI ønsket å øke den norske støtten til 11 millioner kroner årlig fra 2013. Men søknaden fikk hard medfart.

«Det foreligger ikke et budsjett. Bare en grovinndeling av hvilke programmer pengene skal gå til», heter det i vurderingen, ifølge DN.

Saksbehandlerne etterlyste opplysninger om administrasjonsutgifter, lønninger og organisasjonens øvrige finansieringskilder. De stilte også spørsmål ved hva Norge faktisk fikk igjen for pengene.

«Det mangler etter vår mening klare mål for arbeidet. IPI kan nær sagt gjøre hva som helst og like fullt være innenfor rammeavtalen», heter det videre.

Konklusjonen var tydelig:

«Seksjonen vil tilrå en gradvis nedtrapping og utfasing av støtten til IPI.»

Vurderingen ble sendt videre til en rekke mottakere i UD og Norad. Den inngikk dermed som et innspill i departementets behandling av søknaden.

Støtten økte under Børge Brende

Anbefalingen ble ikke fulgt. IPI mottok åtte millioner kroner i 2013, da Espen Barth Eide var utenriksminister. Etter regjeringsskiftet samme høst overtok Børge Brende. Støtten økte deretter til 12,5 millioner kroner i 2014 og 11,8 millioner kroner i 2015, skriver DN.

Samlet utgjorde dette 32,3 millioner kroner på tre år.

Det er imidlertid ikke dokumentert at de ansvarlige statsrådene selv fikk se det kritiske notatet. Støre hadde dessuten gått av som utenriksminister noen uker før det ble skrevet.

Under Stortingets kontrollhøring 30. september ble Brende spurt om han kjente til den interne motstanden mot IPI-støtten.

– Nei, det var jeg ikke kjent med. Jeg kan ikke huske noen diskusjoner i Utenriksdepartementet om IPI de første to årene jeg var utenriksminister, svarte han.

Eide opplyste på sin side under høringen 1. oktober at den norske FN-delegasjonen hadde anbefalt å videreføre støtten, men advart mot en økning. Dermed forelå det ulike vurderinger internt i utenrikstjenesten.

Les også: Rød-Larsen snudde om Epstein-pengene

Riksrevisjonen avdekket omfattende kontrollsvikt

Bekymringene fra 2012 har senere fått støtte i en offentlig gransking. I 2021 konkluderte Riksrevisjonen med at UDs håndtering av IPI-støtten hadde betydelige svakheter.

Departementet hadde blant annet ikke kontrollert hvordan pengene ble brukt, ikke stilt tilstrekkelige krav til rapportering om måloppnåelse og ikke fulgt opp mangler ved budsjetter og regnskaper.

At norske tilskuddsmidler ble brukt til administrasjonskostnader utover departementets retningslinjer, ble karakterisert som sterkt kritikkverdig.

Riksrevisjonens undersøkelse omfattet perioden 2007–2012, da IPI mottok 58,2 millioner kroner fra UD.

Les også: Ambassadør slo alarm: – Slengte penger etter Rød-Larsens venner

Vil ha notatet inn i Epstein-granskingen

Rød-Larsen ledet IPI fra 2005 til 2020. Han trakk seg etter avsløringer om økonomiske forbindelser mellom organisasjonen, ham selv og seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Nå mener DNs kommentator Sverre Strandhagen at granskningskommisjonen ledet av Amund Djuve bør undersøke hva som skjedde med advarslene fra 2012.

Han oppfordrer kommisjonen til å innhente notatet og eventuelt avhøre Nordrum, som ikke har ønsket å kommentere saken overfor DN.

Kommisjonen er oppnevnt av Stortinget for å undersøke norske myndigheters håndtering av forhold som er avdekket gjennom Epstein-dokumentene.

Les også: Epstein-kommisjonen kan koste over 60 millioner kroner