Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Abort er for meg den saken jeg oftest har endret standpunkt om.
Jeg forstår ikke de som lett havner på et standpunkt som de så forsvarer med nebb og klør. Hvordan er det mulig i en sak der man på den ene siden må forsvare drap på barn, eller på den andre, slaveri?
La meg slå fast to sannheter først som sist.
1) Abort er drap. Uansett hvilken eufemisme man bruker, hvordan man rasjonaliserer eller hvilket menneskesyn man legger til grunn, kommer man ikke unna det faktum at en abort til syvende og sist er et drap på et forsvarsløst menneske.
2) Tvungen svangerskap er slaveri. Igjen, uansett eufemisme, rasjonalisering og menneskesyn, er det å kreve av et menneske å stille sin egen kropp til disposisjon for et annet menneske i 9 måneder nettopp slaveri.
Jeg vil tro de fleste vil være enig med disse to påstandene. Eller kanskje en justert versjon av dem. F.eks. at slaveriet er ekstra ille fordi det også vil sette preg på kvinnens kropp resten av livet hennes. Eller at det er ekstra ille fordi det i mange tilfeller er snakk om sårbare kvinner. Dette er momenter som bør være enkle for de fleste å nikke bekreftende til.
Noe jeg har mindre forståelse for, er de som hevder at et foster ikke er et menneske. For meg er et foster selvfølgelig et menneske, med sitt ukrenkelige menneskeverd. Hvis man ser et ultralyd-bilde av seg selv i mors liv, vil jeg tro nesten alle vil reagere med å tenke at det er dem selv de ser, uansett hvilket stadium man var på da bildet ble tatt.
Min manglende sympati for dette standpunktet er ikke bare begrunnet med mitt kristne menneskesyn. For i tillegg ser jeg heller ingen måte dette argumentet løser de etiske problemene knyttet til abort. Tvert imot, problemet blir bare mer komplisert. For man må i tillegg definere når et menneske er et menneske, og finne gode argumenter for hvorfor det ikke er et menneske før dette tidspunktet.
Status for meg i dag er at jeg har tvilt meg frem til et standpunkt der jeg er mot abort, men for selvbestemt abort innenfor noen rammer.
Rammene vi har i dag for selvbestemt abort synes for vide for meg. For jeg forsvarer standpunktet mitt for selvbestemt abort med at alternativet er slaveri. Det er det som er kronargumentet for å tillate drap på forsvarsløse barn. Men jeg kan ikke fatte at alle de 12.814 abortene norsk helsevesen utførte i 2023 var for å forhindre slaveri. Neppe flere enn 1.000 av dem. Resten av barna ble drept fordi vi en eller gang bestemte oss for å ha et samfunn der vi ikke trenger å ta ansvar for våre handlinger.
Jeg tror vi dag ofrer tusenvis av barn på alteret for uansvarlighet. Dette mener jeg helt uten å ta til orde for tribunaler som skal kvalifisere hver eneste abort som rettferdiggjort.
For meg er det helt feil vei å gå å utvide grensen for selvbestemt abort til 18. uke. Et 18 uker gammelt foster er et 18 cm langt menneske. Den har fått sitt unike fingeravtrykk på alle fingere. Den kan gjespe og hikke. Rundt denne tiden begynner den å kunne høre mors hjerteslag. Den har føtter som er snaue 3 cm. lange. Og nervesystemet er såpass utviklet at den kanskje vil kunne kjenne smerte.
Tvert imot, vi burde se om det er mulig å flytte grensen til tidligere enn uke 12 hvis det er praktisk mulig å ivareta kvinner rett til å bestemme over egen kropp også med en strengere grense.
Det som for meg er helt klart, er at de fleste som engasjerer seg på begge sider i denne saken gjør det med gode hensikter. Det er edelt å kjempe for barns rett til liv. Det er like edelt å kjempe for menneskers frihet til å bestemme over egen kropp. Det er verdt å huske på når man møter noen man er uenig med i denne saken.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Har sett seg lei på at alle kriminelle for NRK blir «nordmenn»