Dette er et ekstern innlegg og gir utrykk for skribentens meninger.
Etter bare noen minutters flyktig lesing av stats- og pressestøttemedier plukket jeg med meg hele 30 klimaord (ord med klima i seg). Men hva i all verden er det som rettferdiggjør en slik ordrikdom om akkurat klima? I gamle dager var jo dette temaet bare reservert historiebøker og lærebøker i geologi.
Årsaken er at politikere antar at det er en positiv sammenheng mellom menneskelige CO2-utslipp og global gjennomsnittstemperatur og at de derfor, ved å regulere utslippene, kan styre temperaturen (eller klimaet) på jorda dit de vil. Altså det politikere kaller «klimamål» eller «det grønne skiftet».
Det er bare to problemer.
For det første er det ikke en eneste politiker som er i stand til å si hvilken temperatur de ønsker seg, men jeg tror de mener det er for varmt, og at de derfor ønsker seg et kaldere klima. Dette er ubegripelig for meg, fordi de største sivilisasjonene har utviklet seg i varme klimaperioder, ikke i kalde, og fordi de fleste temperaturrelaterte dødsfall i dag skyldes kulde og ikke varme. En artikkel i Lancet sier at 4,5 millioner årlige dødsfall i dag skyldes kulde, mens bare ½ million skyldes hete.
I bronsealderen var det tre grader varmere, skoggrensa gikk 300 meter høyere, og i forhistorisk tid var det hele sju grader varmere enn i dag, i perioder hvor livet på jorda blomstret. Det er dermed ingen grunn til å tro at eventuelt høyere temperaturer vil gjøre jorda ubeboelig. Tvert om.
Lavere temperaturer derimot, vet vi vil ha en ødeleggende effekt, men det er altså hva de ønsker seg.
For det andre, og dette er det viktigste, så er det ingen observasjoner som støtter antakelsen om at det er mulig å styre klimaet ved å regulere CO2-utslippene våre, fordi vi mangler korrelasjonen: Over geologisk tid har det enten vært ingen korrelasjon eller en invers korrelasjon mellom CO2 og temperatur, og over historisk tid har temperaturen vært syklisk og er derfor uavhengig av CO2-konsentrasjonen, som er monotont voksende.
Dette er vist gjennom en Fourir-transformasjon av de to tyske fysikerne Lüdecke og Weiss og det er igjen demonstrert ved uavhengige beregninger av den russisk-britiske matematikeren Zharkova.
Disse beregningene er dessuten skremmende, fordi de viser at vi er på vei mot et nytt Grand Solar Minimum, altså et kaldere klima. Sist dette skjedde ble Kinas og Europas befolkning redusert med rundt 1/3. Bare mellom 1807 og 1823 gikk Norges befolkning ned med 10 prosent, mens kornlagrene våre ble stormet på grunn av matmangel.
Det siste behøver vi ikke bekymre oss om, fordi i dag har politikerne våre fjernet kornlagrene våre.
Dette var bare 2-300 år siden, men likevel sier Bjørn Samset i Cicero at temperaturen har vært stabil i 10.000 år. Så de lyver oss altså rett opp i ansiktet. Årsaken til at Samset definerer 1800-tallets temperaturer som normalen er meg en gåte, fordi temperaturene på 1800-tallet var unormalt lave. Men dette må han nødvendigvis gjøre dersom han skal hevde at det i dag er unormalt varmt.
Men dette er ikke det eneste de lyver om. De lyver også om årsakene til de høye strømprisene. Solberg og Støre sier strømprisene skyldes Putin, en påstand så latterlig at selv de mest regimetro reagerer med vantro. Andre ganger skylder de på lite nedbør, men heller ikke dette er sant, fordi vannmagasinene er fulle samtidig som strømprisene bare fortsetter å vokse. I skrivende stund er strømprisen 100 ganger høyere enn produksjonskostnadene.
I virkeligheten fryser vi fordi politikerne har lagt ned atomkraftverk, revet kullkraftverk, forsømt vannkraftverk, bygd vindmøller (som står bom stille når det er høytrykk og kaldt), elektrifisert plattformer, biler, båter og anleggsmaskiner, koblet oss opp til Acer og politisert forskningen slik at forskere ikke lenger tør å snakke sant.
Med det siste har de blokkert muligheten til å korrigere seg selv, og de har i praksis konstruert et løpsk malmtog på autopilot uten bremser. Vi nordmenn er i dag passasjerer på dette toget.
De ble advart mot Acer-avtalen for både fem og seks år siden, men likevel ble vi forsikret av både Søviknes og Solvik Olsen at Acer-avtalen ikke ville ha noe å si for strømprisene. Å hevde noe annet var konspirasjonsteorier fikk vi høre, og samme behandling ventet dem som våget å si at klimaet var styrt av solsyklusene. Men i dag er det merkelig stille fra både Søviknes og Solvik Olsen.
Vi kan derfor med sikkerhet fastslå at politikerne bevisst bedrar oss, men at vi ikke kjenner årsaken.
For et par dager siden besøkte jeg et verksted på Gjøvik. Innehaveren var en ung mann. Han fortalte meg at før lå strømregningene hans på 2.000 kroner i måneden, men at de nå hadde steget til 15.000. Han regnet med å måtte legge ned bedriften om ikke lenge.
Andre har ikke en gang råd til å holde varmen hjemme.
«Dette må vi tåle» formaner Jonas Gahr Støre, før han haster videre til en middag i Paris.
«Folk må lære å lide» belærer DNB-sjef Kjerstin Braathen oss fra WEF, til applaus fra Klaus Schwab. Hun har en årslønn på 14 millioner kroner.
Disse to representerer den nye norske herskerklassen; rikspolitikere og næringslivstopper.
Samarbeider de? Ja antakelig, fordi næringslivstopper i statseide bedrifter som regel har veldig gode politiske forbindelser (selv en så rendyrket industrimann som Helge Lund har det), og begge grupper er tungt representert i WEF. WEF på sin side er en stiftelse som ønsker å opprette en ny økonomisk verdensorden på grunn av et forkjølelsesvirus og en ubekreftet hypotese om klimaforandringer.
«The great reset» kaller de det, og «build back better» sier de om hvordan det skal gjøres. Men hvis de mener at vi skal bygge noe opp igjen, så må det nødvendigvis bety at noe annet først må rives. Ellers gir det ikke mening. Men hvilke følger får dette for oss? Ida Auken (WEF Contributor og Young Global Leader i WEF) gir oss dette svaret; «You will own nothing. And you will be happy».
Sterke diktatoriske krefter med svært tynne begrunnelser altså, men likevel er lederen deres, Klaus Schwab, helt sikker på at «the great reset» vil «feie over oss alle som en tsunami» før vi rekker å reagere. Den åndelige lederen deres, Yuval Harari, skisserer et mer dommedagsaktig scenario, og våre toppledere, blant dem oljefondssjef Nicolai Tangen, nærmest tilber denne ominøse gestalten.
Styreformann i WEF er i dag Børge Brende og tidligere direktør i WEF, Espen Barth Eide er i disse dager i ferd med å overføre 100 milliarder (100.000.000.000) norske skattekroner til EU i «klimakvotekompensasjon». Hva disse pengene rent faktisk skal gå til eller hva de skal utrette, tror jeg det ikke er noen som verken kan eller vil forklare.
Men alle disse hundrevis av milliarder, som under ulike pseudonymer kastes ut av vinduet vårt hvert eneste år, ville vært nok til å bygge dobbeltsporet jernbane fra Lindesnes til Nordkapp, og gitt alle nordmenn billig strøm, gratis tannlegebehandling og et bedre liv. Så hvorfor gjør de ikke heller det?
De har allerede etterlatt seg et offentlig vedlikeholdsetterslep på 3.200 milliarder kroner mens fattigdommen vokser, jernbaneutbyggingen står i stampe, forsvaret bygges ned, veiene forfaller og kreftpasienter ikke får medisiner fordi de er for dyre – så det er ingen mangel på reelle pengebehov.
Jeg tror årsaken er at lojaliteten til politikerne våre ikke ligger hos oss. Den ligger hos EU, WEF, FN og alskens internasjonale konglomerater, og alt hva disse måtte finne på å bruke pengene våre til. Derfor «sliter Støre på hjemmebane, mens statsledere i Europa står i kø» ifølge Aftenposten.
Artikkelen fortsetter.
Strømstøtten, som egentlig er en del av skattepengene våre, går derfor rett i lommene til kraftbørs-spekulantene i Europa, Nordpool og de norske strømselskapene. Og det har vært planen hele tiden, såfremt de forstår hva de har gjort, og det tror jeg de gjør.
Et håndtrykk fra Olaf Scholz og et smil fra Ursula von der Leyen er så uendelig mye mer verdt for en norsk politiker med dårlig selvtillit, enn å hjelpe en minstepensjonist som ikke orker å leve lenger.