Fire år etter Russlands invasjon av Ukraina advarer Ukrainas tidligere øverstkommanderende og nåværende ambassadør til Storbritannia, Valeriy Zaluzhnyi, om at verden står overfor et veiskille – og at gamle sikkerhetsstrukturer ikke lenger er tilstrekkelige.
Mandag holdt Zaluzhnyi et foredrag ved tenketanken Chatham House i London, der han redegjorde for krigens utvikling, fremtidens krigføring og hva som må til for å stoppe Russland.
«Krigen er ikke lenger bare ukrainsk»
Zaluzhnyi innledet med å hevde at konflikten for lengst har sluttet å være et isolert ukrainsk anliggende.
– Siden desember 2023 har dette ikke vært en konflikt mellom Russland og Ukraina. Det har blitt et globalt problem som krever globale løsninger, sa han.
Han understreket at en eventuell løsning må være varig – ikke bare en midlertidig stans i kamphandlingene.
– En løsning må forhindre at Russland starter krigen på nytt om 20 eller 100 år. Og den må ikke etterlate Ukraine, Russland eller nabolandene i kollaps. Vi trenger globale beslutninger – og spørsmålet er om vi faktisk har politikere som er i stand til å tenke 20 år fremover.
Slagmarkens nye virkelighet: Droner har erstattet soldater
En stor del av foredraget handlet om den teknologiske revolusjonen i moderne krigføring, basert på Zaluzhnyi egne erfaringer fra fronten.
– Slagmarken er blitt fullstendig transparent. Dette har skapt en robotisert drapssone som strekker seg minst 25 kilometer inn i fiendens territorium. Klassiske offensiv- og defensivoperasjoner er ikke lenger mulige, sa han.
Zaluzhnyi beskrev hvordan tradisjonell mobilisering av millioner av soldater nå tilhører fortiden:
– Fremtidige kriger vil ikke innebære massemobilisering av folk. Det handler om teknologisk og økonomisk mobilisering. Mennesker er faktisk blitt den eneste ressursen som ikke kan gjenskapes raskt – og det paradoksalt nok i en tid da teknologien gjør dem mer sårbare på slagmarken.
Han trakk frem angrepet natt til 6. september 2025, da Kyiv ble angrepet av 862 droner samtidig, som et eksempel på hva som venter.
– Enten vi vil det eller ikke: Fremtidens krig vil være en krig mellom autonome og semi-autonome robotsystemer.
Energi er blitt en ny frontlinje
Zaluzhnyi var særlig tydelig på Russlands systematiske angrep på ukrainsk energiinfrastruktur.
– Innen slutten av 2024 var opptil 80 prosent av Ukrainas termiske kraftverkskapasitet satt ut av drift. Vinteren 2026 ble millioner av mennesker stående uten varme og strøm.
Han argumenterte for at Ukraina må desentralisere energiforsyningen radikalt – bort fra store, sårbare kraftverk og over til et distribuert nett av mindre enheter.
– Energisystemet har blitt en ny front i krigen. Overgangen fra det sovjetiske sentraliserte nettet til et moderne, desentralisert hybridsystem er ikke bare modernisering – det handler om landets evne til å overleve.
Om sanksjoner: – Det eneste som virker
På spørsmål om hvordan krigen kan avsluttes, pekte Zaluzhnyi på sanksjoner som det mest effektive verktøyet.
– Russlands nylige aktivitet i USA og den intensiverte terroren mot ukrainske byer vitner om reelle problemer i russisk økonomi. Dette er et reelt signal innenfra det russiske statsapparatet.
Han trakk parallellen til Sovjetunionens tilbaketrekning fra Afghanistan:
– Det var nettopp et slikt økonomisk sammenbrudd som en gang tvang Sovjetunionen til å avslutte krigen i Afghanistan. Den militære økonomien, fylt med enorme forsvarsutgifter og betalinger til leiesoldater, må nærme seg et bristepunkt.
– Sanksjoner må være irreversible. Det er det eneste som kan føre til krigens slutt.
Avviste presidentspørsmål: – Det er pubprat
Da BBC-korrespondent James Landell spurte direkte om Zaluzhnyi har ambisjoner om å bli Ukrainas neste president – og hva han ville gjort annerledes hvis han var president i dag – lo ambassadøren av spørsmålet.
– For å svare på det spørsmålet må jeg gå til en av de herlige pubene i denne byen og diskutere det der. Det er pubprat, egentlig.
Han la til at det er et dårlig tegn når spørsmål om Ukrainas indre politikk løftes til internasjonalt nivå.
– Det burde vært tabu. Ingenting gir meg den minste anledning til å tenke på hva som skjer etter krigen. Krigslovgivningen vil bli opphevet når vi har gjenreist landet vårt. Først da kan vi diskutere min personlige fremtid.
Meningsmålinger i Ukraina har vist Zaluzhnyi som en potensiell utfordrer til president Volodymyr Zelenskyj ved fremtidige valg.
Om Nordstream: – Jeg var ikke involvert
Zaluzhnyi ble også spurt av Der Spiegel-korrespondent Matias Gibbau om han var informert om planene bak sabotasjen av Nordstream-rørledningene, etter at flere ukrainere nylig er blitt pågrepet og tiltalt i saken.
– Jeg selv hadde ingenting med det å gjøre, sa Zaluzhnyi kontant.
Han stilte seg undrende til det tyske engasjementet i saken:
– Nordstream er Gazproms eiendom. Mitt spørsmål er hvorfor den tyske regjeringen er så opptatt av russisk eiendom – særlig når den tyske regjeringen ved flere anledninger har erklært at Nordstream var en feil.
Han sa han tror prosessen har beveget seg fra et strafferettslig spor over i et politisk, og at han personlig ikke kan involveres direkte eller indirekte i den.
– Vi ukrainere har ikke lenger noe valg
Zaluzhnyi avsluttet foredraget med en klar beskjed til det internasjonale samfunnet.
– Vil Europa gjenta det som skjedde i München i 1938? Dere husker hva det førte til for Europa og USA.
– Vi ukrainere har ikke lenger noe valg. Vi vil enten gå under eller overleve. Formelen for overlevelse er enkel: fortsette å kjempe, styrke økonomien og opprettholde enheten.
Kilde: Chatham House, London. Foredraget ble holdt mandag 24. februar 2026, på fireårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina.