Til tross for millionstøtte fra staten og økt digitalt opplag, leverer Klassekampen igjen et driftsunderskudd.
Klassekampen leverte i 2024 sitt tredje strake år med negativt driftsresultat, viser ferske tall som nylig ble sendt ut til aksjonærene. Underskuddet er på 581 439 kroner, noe som er en kraftig forbedring sammenlignet med 2023 og 2022, da tapene var henholdsvis 2,5 og 3,9 millioner kroner.
Det melder Journalisten, som først skrev om saken.
– Et såpass lite underskudd lever vi godt med, i alle fall når vi investerer så mye, sier administrerende direktør Harald Fougner til Journalisten.
Overlever på investeringer og avkastning
Ifølge Fougner er det betydelige investeringer i digital utvikling som forklarer det fortsatt negative resultatet. Likevel peker han på at avisa er i vekst, spesielt digitalt, og at kostnadskontrollen er skjerpet.
Avisens totale omsetning i 2024 landet på 256 millioner kroner – en vekst på om lag 7 prosent fra året før. En betydelig del av inntektene, hele 45 millioner kroner, kom fra statlig pressestøtte, skriver Journalisten.
Selv med underskudd på driften endte årsresultatet med et overskudd på 5,95 millioner kroner, takket være solid avkastning på avisens finansielle investeringer.
På spørsmål om inneværende år kan bli bedre enn fjoråret, svarer Fougner at resultatene trolig blir ganske like, men han viser til en markant digital opplagsvekst etter nyttår.
Les også: Skal subsidiere 50 medier i Ukraina: Mottar skattepenger fra norsk pressestøtte
Betydelig utgift for skattebetaleren
I 2024 mottok Klassekampen 45 millioner kroner i pressestøtte, noe som er det høyeste beløpet blant norske aviser.
Til sammenligning mottok Bergensavisen 27,4 millioner kroner, Morgenbladet 26,7 millioner kroner, Dagsavisen 26,2 millioner kroner og Vårt Land 26 millioner kroner i pressestøtte for samme år.
Klassekampens andel av pressestøtten utgjør faktisk overkanten 10 prosent av hele potten.
I perioden 2022–2024 mottok Klassekampen totalt 128 millioner kroner i pressestøtte fra staten, samtidig som avisen leverte negative driftsresultater hvert år med et samlet driftsunderskudd på nesten 7 millioner kroner.
Situasjonen reiser spørsmål om bærekraften i å opprettholde en mediebedrift som er avhengig av statlig støtte for å dekke driftsunderskudd, spesielt når avisen har betydelige eiere med politiske tilknytninger.
Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten: Utfordrer mangfoldet i norsk presse
Selv om Klassekampen er redaksjonelt uavhengig, har de tydelige politiske røtter på venstresiden. Partiet Rødt er største enkeltaksjonær med 19,7 prosent, noe som fortsatt gir grunnlag for debatt rundt statlig støtte og partipolitiske bindinger. Videre er også LO en betydelig eier gjennom sine datterforbund Fagforbundet og Fellesforbundet, med henholdsvis 15 og 5 prosent eierandel.
Til sammenligning mottar ikke Dagens Næringsliv pressestøtte, men har likevel levert positiv drift de siste tre årene. DN topper også lønnsstatistikken for journalister med nær én million i snittlønn, mens Klassekampens ansatte tjener over 280 000 kroner mindre – et tankevekkende skille mellom et av de mest næringsvennlige avisene og det mest statsfinansierte mediehuset i landet.
Les også: LO fikk avslag på kjøp av Dagsavisen: Ville «styrke arbeiderpressen»